Regler om offentlighet i rettspleien gir som hovedregel allmennheten følgende rettigheter:
- Rett til informasjon om berammede rettsmøter
- Rett til å overvære rettsmøter
- Rett til å gjengi offentlig det som kommer fram i et rettsmøte
- Rett til innsyn i og utskrift av rettsavgjørelser
- Rett til å gjengi en rettsavgjørelse offentlig.
Offentlighetsprinsippet er nedfelt i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene. Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 1950 artikkel 6 nr. 1 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966 artikkel 14 nr. 1 gir rett til offentlig rettergang i straffesaker og sivile saker.
Møteoffentlighet
Et "rettsmøte" er i domstolloven § 122 første ledd definert som et møte som en domstol holder til forhandling mellom parter eller for at avhøre parter, vitner eller sakkyndige eller foreta granskning, eller som loven særskilt har betegnet som rettsmøte.
Som hovedregel er rettsmøter offentlige, og allmennheten har krav på opplysninger om berammede rettsmøter, jf. domstolloven § 122 andre ledd og § 124 første ledd. Nærmere regler om hvordan allmennheten skal sikres opplysninger om rettsmøter og hvilke opplysninger som skal gis, følger av forskrift 6. juli 2007 nr. 757 om offentlighet i rettspleien.
Domstolloven §§ 125–127 har regler som begrenser publikums adgang til rettsmøter. Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøtet helt eller delvis skal holdes for lukkede dører. Dette kan blant annet skje når hensynet til privatlivets fred eler ærbarhet krever det, eller når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning. Spørsmålet om å behandle saken for lukkede dører skal forhandles for lukkede dører, jf. domstolloven § 124 annet ledd.
Selv om forhandlinger skal gå for lukkede dører kan retten gi utenforstående anledning til å overvære rettsmøtet, jf. domstolloven § 127. Slik tillatelse kan blant annet gis til journalister. At rettsmøtet går for lukkede dører innebærer ikke forbud mot offentlig gjengivelse (referatforbud). Et slikt forbud må enten følge direkte av loven, jf. domstolloven § 129 første og tredje ledd, eller av særskilt kjennelse etter § 129 annet ledd.
Dommere og andre som utfører tjenester i en domstol plikter å hindre at andre får kjennskap til det de i tjenesten får vite om personlige forhold eller tekniske innretninger og fremgangsmåter som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. domstollovens § 63 a. Taushetsplikten gjelder ikke for opplysninger som kommer fram i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse, eller de saksdokumentene som allmennheten kan gis innsyn i etter tvisteloven kapittel 14.
Selv om et rettsmøte holdes for lukkede dører og det foreligger forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene, medfører ikke det uten videre taushetsplikt for de tilstedeværende. Retten kan imidlertid ved kjennelse gi de tilstedeværende pålegg om hemmelighold, jf. domstolloven § 128. Ved pålegg om hemmelighold forbys ikke bare offentlige gjengivelse, men også privat og muntlige gjengivelse.
Adgangen til å pålegge hemmelighold er ikke begrenset til det som er kommet frem under selve rettsforhandlingen. Regelen gjelder sakens opplysninger, slik at retten også kan pålegge hemmelighold for hele eller deler av domsgrunnene. Et slikt pålegg innebærer at de tilstedeværende har taushetsplikt, og brudd på denne plikten kan straffes etter domstolloven § 199.
Lenke til domstolloven kapittel 7 på lovdata.no
Lenke til forskrift om offentlighet i rettspleien på lovdata.no
Dokumentoffentlighet i sivile saker
I sivile saker er det ingen alminnelig dokumentoffentlighet. Tvisteloven § 14-2 gir allmennheten rett til innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver. Allmennheten har videre rett til innsyn i sluttinnlegg, særskilt angitte skriftlige innlegg, bevis som er påberopt under muntlig behandling, og hjelpedokumenter. Oppsummeringsvis gir tvisteloven allmennheten innsyn i det skriftlige materiale som retten kan bygge sin avgjørelse på, i tillegg til rettsbøker og rettsavgjørelser.
Unntak fra innsynsretten i sivile saker følger av tvisteloven § 14-3 for rettsbøker og rettsavgjørelser, og av § 14-4 for andre saksdokumenter. I hovedtrekk har allmennheten ikke innsyn i rettsavgjørelser når offentlig gjengivelse er forbudt, og i rettsbøker når rettsmøtet er holdt for lukkede dører eller offentlig gjengivelse av den protokollerte forhandlingen eller rettsboken er forbudt.
Retten til innsyn i saksdokumenter i sivile saker inntrer som hovedregel etter hvert som dokumentene mottas av retten, jf. tvisteloven § 14-5. For bevis gjelder at beviset må være påberopt i rettsmøte eller i særskilt angitt innlegg for at det kan gis innsyn i beviset. I saker som behandles fullt ut skriftlig inntrer innsynsretten først når saken er avgjort i rettsinstansen.
Enhver som har rett til innsyn i rettsavgjørelser eller saksdokumenter i sivile saker, skal på anmodning få tilsendt utskrift via post, telefaks, elektronisk post eller liknende, jf. offentlighetsforskriften § 9.
Dokumentoffentlighet i straffesaker
I straffesaker har pressen som hovedregel rett til innsyn i tiltalebeslutninger etter at saken er berammet ved domstolen. For å få utskrift må henvendelsen rettes til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan i henhold til påtaleinstruksens § 22-7 nekte å gi kopi, og kan også helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen. Påtalemyndigheten skal varsle om eventuelle begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse når tiltalen oversendes domstolen. I straffesaker er det ellers ingen innsynsrett i de dokumenter som utveksles på dette stadiet.
Enhver har rett til utskrift av en dom dersom det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, jf. straffeprosessloven § 28 annet ledd. Kravet kan avslås dersom avgjørelsen er eldre enn fem år og den som krever innsyn bare identifiserer dommen ved å oppgi siktedes navn.
Forskrift om offentlighet i rettspleien § 8 gir også rett til utskrift av enkelte kjennelser i straffesaker. Dette gjelder kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenopptakelse, erstatning i anledning forfølgning og heving. Fengslingskjennelser har derimot offentligheten ikke krav på å få utskrift av. Retten kan likevel gi dette, også når det er nedlagt forbud mot offentlig gjengivelse. Slutningene i både dommer og kjennelser er offentlige. Retten kan likevel anonymisere slutningen av hensyn til privatlivets fred, jf. domstolloven § 124 siste punktum.
Hvis det er gitt pålegg om hemmelighold skal domstolene nekte utskrift til andre enn partene. I tillegg er det et generelt forbud mot å gi utskrift når det ut fra hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til en fremmed stat ville være betenkelig. Domstolene skal videre nekte utskrift av rettsavgjørelsen hvis det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Bestemmelsen kan tenkes anvendt i tilfeller hvor domstolen sitter inne med konkrete holdepunkter for misbruksfare.
Det følger av tvisteloven § 14-6 tredje ledd og straffeprosessloven § 28 sjette ledd at den som får avslag på en begjæring om innsyn eller utskrift, kan kreve spørsmålet forelagt retten for avgjørelse. Hvis avgjørelsen opprettholdes kan beslutningen ankes til overordnet domstol,
Offentlig gjengivelse
Rettsmøter og rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. De viktigste begrensningene fremgår av domstolloven § 129 andre ledd og § 130 første ledd.
I domstolloven § 130 andre ledd er det gitt en ny regel om "utsatt offentlighet". Etter bestemmelsen kan retten forby at en avgjørelse gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene. Forbudet gjelder likevel ikke for lenger tid enn to uker etter at avgjørelsen er truffet.
Et forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene etter domstolloven § 129 andre ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede, jf § 129 fjerde ledd.
Forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene i et rettsmøte kan ankes av enhver som har vært til stede i rettsmøtet, jf. domstolloven § 129 tredje ledd siste punktum Et forbud eller nektelse av å oppheve et forbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse kan ankes av enhver, jf. domstolloven § 130 første ledd siste punktum .