Flere av forslagene i NOU 2008:9 Med barnet i sentrum vekker skepsis hos høringsinstansene. Man frykter at domstolene får flere samværssaker, en type konflikt som er uheldig for de involverte barna.

Professor Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø er skeptisk til flere av forslagene til ny barnelov som nå har vært på høring. - Forslagene om samtykke til flytting, delt bosted og samvær etter samlivsbrudd er sentrale for domstolene, men må endres for ikke å gi uheldige konsekvenser for barna.

Høringsrunden om forslag til ny barnelov (NOU 2008:9 Med barnet i sentrum) er over. Da utvalget presenterte sine forslag i april 2008, ble det særlig mye debatt rundt forslaget om at foreldrene må være enige før en av dem flytter. Kriteriet er at flyttingen vil gjøre det ”vesentlig vanskeligere å gjennomføre samvær”. Haugli mener utvalgets formulering åpner for skjønn og kan føre til flere saker for domstolene. Hun mener også at det for barnet spiller mindre rolle hvem som flytter, det er som regel uansett barnet som må reise til samvær.
- Men det er betegnende at det ikke er foreslått at det må foreligge samtykke for at den som har samværsrett skal kunne flytte, påpeker hun. Trondheim tingrett er i sitt høringssvar et stykke på vei enig med utvalgets mindretall i at en varslingsplikt før flytting er tilstrekkelig. Tingretten vil at varslet skal gis tre måneder på forhånd for å gi tid til å løse saken utenfor domstolene.

Pålagt delt bosted
Utvalgets flertall har foreslått at domstolene kan avsi dom om felles bosted selv om partene ikke har foreslått dette, noe som ikke kan gjøres etter dagens regler. Haugli mener at mindretallet har et poeng i å gå mot dette, særlig i forhold til de små barna. - Det finnes ingen forskning på hvordan disse tilpasser seg delt bosted, sier professoren som tidligere har vært konstiuert lagdommer i Hålogaland. Hun tror uansett at det vil være vanskelig å gjennomføre vedtaket i praksis når en av foreldrene er imot det. Trondheim tingrett påpeker at idømmelse av delt bosted sjelden vil forekomme, men at noen foreldre vil benytte seg av muligheten til å kreve dom for dette, om den finnes. Dette vil gi flere saker for domstolene, og et slikt regelverk er uheldig når man vet hvilken betydning konflikter mellom foreldrene har som risikofaktor for problemutvikling hos barn. Tingretten erfarer at det at man i dag ikke kan idømme delt bosted fører til at sannsynligvis flere saker løses ved mekling. Domstolenes adgang til å idømme opptil 50 % samvær er tilstrekkelig, konkluderer domstolen.

Tvangsfullbyrdelse av samvær
Etter dagens regler tvangsbot eneste virkemiddel ved tvangsfullbyrdelse i samværsavgjørelser, mens flertallet i utvalget vil innføre fysisk avhenting.  Mindretallet går i mot, noe Haugli er enig i. – Satt på spissen kan resultatet bli tvungen avhenting til samvær annen hver helg og samvær. Da snakker vi mer om traumatisering av barn enn samværskvalitet, sier professoren. Hun viser til at Høyesterett i flere avgjørelser har vist til at man kan ta opp sak om barnets bosted dersom samværet ikke gjennomføres. Dette skulle være tilstrekkelig ris bak speilet overfor foreldre som ikke retter seg etter avgjørelsen. – Samtidig vet vi lite om foreldrene faktisk samarbeider til barnas beste etter at retten har avgjort saken. En sak omtalt i Aftenposten 30, juni 2008, hvor en mor saboterte en avgjørelse fra Høyesterett om fars samværsrett, tyder på at så ikke alltid er tilfelle. Det er store forskningsmessige utfordringer å få kunnskap om dette, sier Haugli.

Les høringssvarene til NOU 2008:9 Med barnet i sentrum på nettstedet til Barne- og likestillingsdepartementet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/Hoyringar/hoeringsdok/2008/horing---nou-2008-9-med-barnet-i-fokus--.html?id=511060