Meny

Lagmannsrettene tar stilling til anker over rettsavgjørelser når det gjelder både sivile saker og straffesaker. Ankene kommer fra tingrettene i lagdømmet. Et lagdømme er et geografisk område som består av et bestemt antall tingretter og deres domssogn. 

Norges seks lagmannsretter

  • Borgarting lagmannsrett (holder til i Oslo) dekker fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus.
  • Eidsivating lagmannsrett(holder til på Hamar) dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus.
  • Agder lagmannsrett (holder til i Skien) dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
  • Gulating lagmannsrett (holder til i Bergen) dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.
  • Frostating lagmannsrett (holder til i Trondheim) dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
  • Hålogaland lagmannsrett (holder til i Tromsø) dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Anker over kjennelser og beslutninger

Anker over kjennelser og beslutninger behandles av tre dommere. Som hovedregel avgjøres saken ut i fra saksdokumentene, uten ankeforhandling.

Anke over dommer

Anke over dommer skjer i form av en muntlig behandling av saken. Her er rettens sammensetning avhengig av sakstype og hva det ankes over.

Ikke alle anker får ny behandling i lagmannsretten

Det er visse begrensninger i adgangen til å få en dom prøvd ved lagmannsretten. Begrensningene er blant annet knyttet til tvistegjenstandens verdi i de sivile sakene. I straffesaker er ankeadgangen begrenset med henblikk til hvor alvorlig forbrytelsen er og mulighetene for at anken kan føre fram.

Det er tre fagdommere som tar stilling til om saken skal nekstes fremmet til ankeforhandling eller ikke. Avgjørelsen om å nekte en anke fremmet må være enstemmig og skjer ved en skriftlig begrunnelse.

Straffesaker

Både den domfelte og påtalemyndigheten kan anke til lagmannsretten over avgjørelser avsagt i tingretten. Anken kan dreie seg om tingrettens

  • bevisbedømmelse
  • lovanvendelse
  • saksbehandling
  • straffeutmåling

Retten settes med tre dommere (fagdommere) dersom det skal tas stiling til

  • straffeutmålingen i saker med strafferamme inntil seks år
  • tingrettens lovanvendelse
  • tingrettens saksbehandling 

Ved behandling av anker over straffutmålingen i saker hvor strafferammen er seks års fengsel eller mer, settes lagmannsretten med tre fagdommere og fire meddommere (meddomsrett).

Bevisbedømmelse gir ny prøving av saken

Hvis lagmannsretten i en straffesak skal prøve bevisbedømmelsen i skyldspørsmålet, betyr dette at retten tar stilling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Retten prøver da alle sider av saken på nytt.

Meddommsrett: Saker med strafferamme inntil seks år 

Hvis strafferammen er inntil seks års fengsel, er lagmannsretten i disse tilfellene sammensatt som meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere.
Meddommerne skal være to kvinner og to menn, som trekkes tilfeldig fra utvalget av meddommere som er valgt av kommunene. Fagdommerne og meddommerne er da sammen om alle avgjørelser, og alle har lik stemme.

Når skyldsspørsmålet skal avgjøres, kreves det fem stemmer for å finne den tiltalte skyldig. For øvrig treffes alle avgjørelser med alminnelig flertall.

Jury: Strafferamme over seks år

I saker hvor strafferammen er seks år eller mer, skal skyldspørsmålet som hovedregel avgjøres av lagretten (juryen). Lagretten består av ti personer og skal så vidt mulig sammensettes med fem kvinner og fem menn. For hver sak trekkes medlemmene fra utvalget av lagrettemedlemmer. Retten er da sammensatt med tre fagdommere, som blant annet tar stilling til prosessuelle spørsmål (det vil si spørsmål om saksbehandlingen i retten) som oppstår underveis i rettssaken. Dersom lagretten finner tiltalte skyldig (krever et flertall på syv jurymedlemmer) deltar fire av lagrettemedlemmene ved straffutmålingen sammen med de tre fagdommerne.

Sivile saker

En sivil ankesak behandles som regel av tre fagdommere. Dette gjelder også anker over dommer fra jordskifteretten. I enkelte sakstyper skal det alltid være meddommere. Partene kan også kreve at det innkalles to meddommere. Når det kreves særlig kunnskap om et saksområde, kan retten oppnevne fagkyndige meddommere. Alle dommerne har en stemme både i sivile saker og straffesaker. 
I likhet med tingrettene tilbyr også lagmannsrettene rettsmekling i sivile saker. Ved rettsmekling får partene bistand av domstolen til å søke en minnelig løsning i saken, det vil si at de involverte finner en løsning alle kan godta uten at man behøver at domstolen sier hva resultatet skal være gjennom en dom.

Andre sakstyper

Saker fra Trygderetten

Trygderetten er et domstollignende forvaltningsorgan. Dersom en avgjørelse fra Trygderetten bringes inn for rettslig overprøving, behandles disse av lagmannsrettene som første instans. I disse sakene er lagmannsretten sammensatt som i andre sivile saker.

Ankeinstans for jordskifteretten

Lagmannsretten er i noen tilfeller ankeinstans for avgjørelser fra jordskifterettene. 

Overskjønn

Skjønn er en særlig form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom. Når lagmannsretten skal overprøve tingrettens avgjørelser i slike saker settes retten med en fagdommer og fire skjønnsmenn (sakkyndige meddommere).

Siden ble sist oppdatert: 03.11.2014, kl. 10:13