Hva er rettsmekling?
Rettsmekling er en alternativ måte å løse konflikter på mellom parter i en sivil tivst ved domstolene. Vanligvis er den enklere, raskere og billigere for partene. Hvis konflikten løses under rettsmeklingen, unngår partene hovedforhandling og dom. Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. På denne siden gis en oversikt over hvordan rettsmekling foregår
Hva er fordelene med rettsmekling?
Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som alle partene kan leve med. En mekler, som vanligvis er dommer, hjelper partene til å komme fram til enighet. Mekleren forsøker å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog som fremmer forståelse og enighet.
Når en konflikt løses gjennom mekling, blir ingen av partene "vinner" eller "taper". Hensikten er at begge parter skal kunne "vinne" på denne behandlingsformen.
Rettsmekling egner seg særlig godt som metode for konfliktløsning når partene skal fortsette å ha kontakt etter at saken er avsluttet. Det vil for eksempel være tilfelle for forretningsforbindelser, naboer, og i arbeids- eller husleieforhold. Men rettsmekling kan være et godt alternativ også i de fleste andre typer konflikter.
Rettsmekling er også raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.
Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser i fokus, mer enn de rent juridiske argumentene. Andre tema enn det saken gjelder kan trekkes inn i rettsmeklingen. Dette gjør at rettsmeklingen kan bidra til løsning av flere konflikter mellom partene enn det saken i utgangspunktet gjelder.
Hvordan få tilbud om rettsmekling?
For å få tilbud om rettsmekling, må saksøker bringe konflikten inn for retten ved stevning på vanlig måte. Samtidig med at stevningen sendes til saksøkte med pålegg om tilsvar, vil begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling.
Hvordan foregår rettsmekling?
Regler om rettsmekling følger av tvisteloven kapittel 8 II.Dersom parten er representert med advokat, møter både advokaten og parten i rettsmeklingen. Under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle enn i vanlige rettssaker. Advokatene er med først og fremst som partenes juridiske rådgivere i rettsmeklingen, og ikke for å prosedere saken.
Rettsmekleren er normalt en dommer fra domstolen. Retten kan isteden oppnevne en mekler fra domstolens utvalg av rettsmeklere, eller med partenes samtykke en rettsmekler utenfor utvalget av rettsmeklere. Med partenes samtykke kan retten også oppnevne en hjelper for rettsmekleren.
Rettsmekleren har på forhånd lest dokumentene i saken. Han eller hun vil være opptatt av å se framover, framfor å høre detaljer om det som har skjedd mellom partene.
Rettsmekleren bestemmer fremgangsmåten for meklingen i samråd med partene. Rettsmeklingen foregår vanligvis slik at rettsmekleren, partene og advokatene først møtes til et fellesmøte. I dette møtet presenterer rettsmekleren de tilstedeværende og hvordan rettsmeklingen skal legges opp. I fellesmøtet holder normalt også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.
Etter fellesmøtet kan rettsmekleren holde særmøter med partene hver for seg. Partene kan selv bestemme om rettsmekler skal videreformidle til motparten informasjon som kommer fram i særmøtene.
Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken.
Hva skjer hvis meklingen mislykkes?
Rettsmekling lykkes i 70-80 prosent av sakene.
Dersom forlik ikke oppnås ved rettsmeklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen ved at det blir berammet hovedforhandling i saken. En dommer som har vært rettsmekler i saken, kan bare delta i den videre behandling av saken hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig.
Rettsmekleren har taushetsplikt, og den dommeren som overtar saken, vil derfor ikke få vite hva som har kommet fram under rettsmeklingen. Selv om saken ikke løses, vil meklingen ofte bidra til å forenkle den videre behandling av saken.