Meny

Under gis en en oversikt over hvordan en sak etter tvisteloven behandles fra start til slutt i rettssystemet. I menyen til venstre finner du mer info om de ulike sakstypene av sivile saker og annen informasjon.

 

Hva er en sivil sak?

En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Det kan dreie seg om for eksempel arbeidsforhold, familiesaker, eiendomsgrenser, økonomi og saker mot det offentlige.

Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. Dermed er det viktig at partene skal kunne slå seg til ro med løsningen på konflikten når domstolen har avsagt en dom og denne ikke kan ankes.

Med unntak av barnefordelingssaker, behandles de aller fleste sivile saker behandles etter reglene i  tvisteloven (lenke til lovdata.no).

Du har plikt til å prøve å løse konflikten før saken tas til retten

Et av formålene i tvisteloven er at de fleste tvister skal kunne løses uten at man bruker domstolene. Derfor pålegger tvisteloven partene i en konflikt en del plikter. Den som vil reise søksmål har plikt til å gi skriftlig varsel til den det er aktuelt å reise sak mot, før saken blir brakt videre som et søksmål.

Varselet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for dette. Varselet skal også oppfordre den andre parten til å ta stilling til kravet og grunnlaget.

Den som mottar søksmålsvarsel, må innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Dersom man ikke er enig i kravet, enten helt eller delvis, må man redegjøre for sitt syn på saken i det som kalles et tilsvar. Varslings- og svarpliktene før søksmål er kombinert med en plikt for begge parter til å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den andre er kjent med. Partene har også en plikt til å undersøke om det er mulig å løse tvisten med godvilje fra begge parter.

Hvis pliktene ikke overholdes

Selv om en part ikke overholder sine plikter før man går til sak, betyr ikke det at domstolene kan nekte å behandle saken. Derimot kan manglende oppfyllelse av pliktene få konsekvenser for fordelingen av saksomkostningene, det vil blant annet si utgifter til advokat og rettsgebyr.  Både retten til å få dekket sine egne omkostninger for saken og plikt til å betale disse for motparten kan påvirkes av hvorvidt man har overholdt sine egne plikter.

Om man ikke får løst tvisten - mekling i forliksrådet

Dersom partene ikke kommer til enighet på egen hånd, kan det bli nødvendig å gå videre med saken til forliksrådet. Den som reiser saken, kalles saksøker. Saksøkeren må sende klage til forliksrådet. En slik klage kalles en forliksklage. Når klagen er mottatt, innkaller  forliksrådet partene til et rettsmøte med mål om å få partene til å bli enige om et forlik i saken. Hvis partene ikke blir enige, kan forliksrådet med partenes samtykke avsi dom i saken. Hvis saken gjelder et beløp under kr 125 000, kan forliksrådet avsi dom når bare én av partene ber om det.

Forliksrådet kan avslutte behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken egner seg for videre behandling i forliksrådet. Saksbehandlingen i forliksrådet avsluttes også hvis rådet ikke vil eller kan avsi dom.

Hvilke saker behøver ikke behandling i forliksrådet?

Mekling i forliksrådet kan unnlates i tilfeller hvor:

  • summen man er uenig om er over kr 125.000,- 
  • begge parter fått bistand av advokat
  • når det er gjennomført utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7.

Hvordan bringe en sak videre til tingretten?

En dom fra forliksrådet kan bringes inn for tingretten ved stevning innen én måned. Med stevning menes det dokumentet man sender domstolen fordi man ønsker å starte en sivil sak. Begge partene i tvisten kan ta ut stevning. En sak kan også bringes inn for tingretten ved stevning dersom forliksrådet ikke vil eller kan behandle saken videre. Det samme gjelder for saker som er unntatt behandling i forliksrådet. 

Småkravsprosess eller hovedforhandling?

Tvistesaker kan grovt deles inn etter pengeverdien på det man strides om.Er denne verdien under kr 125 000,- så går saken etter reglene i småkravsprosessen.

 Les mer om småkravsprosessen.

Er  verdien på over kr 125 000,- så behandles saken som en vanlig sivil sak med hovedforhandling.

Sivil sak med hovedforhandling - saksforberedelser

Dersom saksøkeren har en advokat til å representere seg, er det vanligvis advokaten som setter opp stevningen. Tvisteloven gir saksøker uten advokat rett til å komme med muntlig stevning ved personlig oppmøte i domstolen. Retten vil da sette opp stevningen skriftlig. Tvisteloven § 9-2 (lenke til tvisteloven på lovdata.no) stiller bestemte krav til utformingen av en stevning. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Den faktiske og rettslige begrunnelsen i stevningen må være slik at den som blir saksøkt (saksøkte) kan ta stilling til kravene og forberede saken. Stevningen må inneholde en nøyaktig påstand som viser det saksøkeren ønsker dom for. Med påstand menes det resultatet en part ønsker retten skal komme fram til for å konkludere saken.


Det er utarbeidet skjema for stevning og tilsvar som kan brukes av selvprosederende parter, det vil si parter som ønsker å representere seg selv og dermed ikke bruke advokat.


Etter at stevningen er kommet inn til retten, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i loven. Hvis det ikke er tilfelle, så avvises saken.  Hvis stevningen er i tråd med kravene som stilles, så blir den sendt til den som er saksøkt. Saksøkte får en frist til å besvare den, vanligvis tre uker. Hvis saksøkte ikke godtar de krav saksøkeren har kommet med, må saksøkte gi uttrykk for dette i svaret, dette kalles tilsvar. Dersom saksøkte ikke har advokat, kan han eller hun komme med et muntlig tilsvar ved å møte personlig i domstolen. I likhet med stevningen, så bør også  tilsvaret avsluttes med en påstand. Dersom saksøkte ikke kommer med tilsvar innen fristen, kan saksøkeren ha krav på at retten avsier dom i samsvar med hans påstand. Dette kalles fraværsdom.

Etter at saksøkte har kommet med tilsvar i saken, skal retten legge en plan for den videre behandlingen etter å ha drøftet dette med partene. I drøftingen skal partene og retten blant annet ta stilling til om det skal gjennomføres rettsmekling og om det skal avgis skriftlige innlegg. Andre punkter er hvilke bevis som skal legges fram for retten, hvordan bevisføringen skal foregå, om det trengs befaring og om det er behov for sakkyndige. Man må også finne en dato for når hovedforhandlingen (rettssaken) skal starte.
Denne drøftingen med partene kan skje i en telefon- eller videokonferanse.

Bevis og påstander legges fram på forhånd

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at partene før rettsmøtet skal være kjent med de påstander og bevis som vil bli ført i retten, Dette bidrar til at partene kan forberede sin sak på best mulig måte. For at hovedforhandlingen i allmennprosess eller rettsmøtet til sluttbehandling i småkravsprosessen skal kunne gjennomføres uten forsinkelser eller utsettelser, må partene ha fremsatt sine krav/innsigelser og bevis i god tid før rettsmøtet starter. Det er viktig at dokumentbevis fremlegges allerede under saksforberedelsen. Dokumentbevis som legges frem først under hovedforhandlingen kan bli nektet fremlagt, eller føre til at saken må utsettes.

Avslutning av saksforberedelsen

Saksforberedelsen skal være avsluttet to uker før hovedforhandlingen, om ikke retten bestemmer noe annet. Retten skal som hovedregel kreve at partene avgir såkalte sluttinnlegg innen saksforberedelsen er avsluttet. Dette er beskrevet i tvistelovens § 9-10. Sluttinnleggene skal helst ikke være lengre enn en side og skal helt kort angi påstand, faktiske og rettslige grunnlag, og de bevis som parten vil føre i hovedforhandlingen. Med sluttinnleggene skal det vanligvis også følge forslag til fremdriftsplan for hovedforhandlingen.

Hvordan skal hovedforhandlingen foregå?

Etter at saksforberedelsen er avsluttet vil neste steg være at saken avgjøres i hovedforhandling. Hovedforhandlingen er vanligvis muntlig. Partene og dommeren kan imidlertid avtale at rettens avgjørelse skal treffes på grunnlag skriftlig behandling, eller i en kombinasjon mellom muntlig og skriftlig behandling.

Hvem møter i hovedforhandlingen?

I hovedforhandlingen møter partene, advokatene og dommeren. I sivile saker består retten som regel bare av én dommer, fagdommeren. Partene kan kreve at retten settes med meddommere. Hvis det er nødvendig med særlig innsikt på et fagfelt, kan retten settes med to fagkyndige meddommere.

Hva skjer i hovedforhandlingen?

Dommeren har også plikt til å veilede partene under hovedforhandlingen. Dette omfatter bistand med å klarlegge den rettlige argumentasjon, samt utforme en påstand. Det er imidlertid partene selv som er ansvarlig for å innhente bevis og føre argumentasjonen.

Hovedforhandlingen starter med at dommeren presenterer seg selv, partene og eventuelle advokater. Så går dommeren kort går gjennom kravene som partene har kommet med og grunnlagene for disse. Denne innledningen fra dommeren er basert på partenes sluttinnlegg. Partene må si fra om det er noe de mener er feil med dommerens fremstilling av saken. Dommeren vil også gå gjennom hvilke bevis som skal føres. 

Etter dette redegjør først saksøkerens advokat for saken, for hvilke rettsregler som påberopes og for de bevisene som vil bli ført. Innledningsforedraget avsluttes med en påstand. Påstanden skal beskrive det parten ønsker at domsresultatet skal bli. Deretter får saksøktes advokat ordet til en innledning, før også han avslutter med en påstand.

Før partene etter tur gir forklaring, må de gi en erklæring (forsikring) om at de vil snakke sant. Partsforklaringen gjennomføres slik at først stiller partens egen advokat spørsmål, deretter motpartens advokat, og til slutt dommeren. Dommeren vil også kunne stille enkeltstående spørsmål underveis. 

Etter dette gir vitnene forklaring, dette er en del av bevisførselen i saken. Saksøkers vitner forklarer seg først. Vitnene må også vanligvis avgi forsikring før de forklarer seg. Både saksøkers advokat, saksøktes advokat og dommeren kan stille spørsmål til vitnene. For selvprosederende parter er det en fordel å forberede spørsmålene på forhånd og unngå lange spørsmål. Du skal ikke diskutere med vitnet, men stille konkrete spørsmål.

Det kan også legges fram andre bevis som for eksempel dokumenter eller gjenstander.

Advokatene får ordet til sluttinnlegg. Dette kalles prosedyre. I prosedyrene oppsummerer de saken slik hver ser den, hvordan sakens faktum bør forstås og hvilken løsning rettsreglene gir. Hver part har anledning til å få ordet en siste gang til korte bemerkninger.

Dommeren erklærer så forhandlingen avsluttet, partene leverer sin sakskostnadsoppgave og saken tas opp til doms.
Regler for utmåling av sakskostnader er i tvistelovens § 20-5 (lovdata.no)

Når dommen er klar

Dommen skal som hovedregel avsies innen to uker etter rettssaken er avsluttet. Dommen sendes den til advokatene (prosessfullmektigene), som så varsler sine klienter. Advokatene må bekrefte skriftlig at de har mottatt dommen.

Dersom en part ikke har advokat (er selvprosederende) er det parten selv som holder innledningsforedrag og prosedyre som angitt ovenfor.
Se menypunktet " Føre min egen sak"

Anke i sivile saker

En dom avsagt i tingretten kan ankes til lagmannsretten gjennom en ankeerklæring. Fristen for å anke er som regel på en måned etter at dommen i tingretten er gjort kjent for partene. Anke over en dom i tingretten sendes av advokaten til den tingretten som har tatt avgjørelsen, eller presenteres muntlig for tingrettsdommeren. Ankeerklæringen skal påpeke hvilke feil man mener er begått. Tingretten sørger for at erklæringen forkynnes for motparten, som samtidig gis en frist til tilsvar. Når tilsvaret foreligger eller tilsvarsfristen er ute, oversendes saksdokumentene til lagmannsretten.

Hvilke saker kan ankes?

Tvistesummens størrelse har betydning for om man kan anke. Hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn 125 000 kroner må man ha lagmannsrettens samtykke for å anke.  Ved å begrense ankemuligheten på denne måte hindrer man at saksomkostningene i saker av mindre økonomisk verdi blir større enn det beløpet partene strides om. Lagmannsretten har også en begrenset adgang til å nekte å ta en anke til behandling hvis det såkalte ankeutvalget i domstolen finner det klart at anken ikke kan føre frem. Hvem dømmer i sivile saker

Hvem dømmer i lagmannsretten?

I lagmannsretten behandles en sivil sak som regel av tre fagdommere. I enkelte sakstyper skal det alltid være meddommere. I tillegg kan partene uansett kreve at det innkalles to meddommere.
Når det kreves særlig kunnskap om et saksområde, kan retten oppnevne fagkyndige meddommere. Meddommerne dømmer på like fot med de juridiske dommerne.

Hvordan foregår hovedforhandlingen i lagmannsretten?

Hovedforhandlingen foregår stort sett på samme måte som i tingretten.

Anke til Høyesterett

Den som er misfornøyd med lagmannsrettens dom kan anke til Høyesterett. Les mer saksbehandlingen i Høyesterett på Høyesteretts nettsted.


Hva koster det å få behandlet sin sak av domstolen?

I de fleste sakene må man betale gebyr for å få saken behandlet. Noen saker er fritatt for gebyr. Det gjelder blant annet saker om barnefordeling, farskapssaker, visse saker etter husleieloven og stillingsvernssaker reist av arbeidstaker.
Lenke til rettsgebyrloven § 10 om saker uten gebyr på lovdata.no.
Lenke til informasjon om rettsgebyr i ulike saker


Småkravsprosessen 

Den ordinære behandlingsmåten i saker hvor tvistesummen (det beløpet partene strides om) er under 125 000 kroner, kalles småkravsprosess. Dettte er en enklere og billigere behandling av enkle sivile saker for domstolene, og partene kan klare seg uten advokat.


Mekling

Meklingens sentrale betydning i tvisteloven er understreket i lovens fulle navn: lov om mekling og rettergang i sivile tvister. Loven sier at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet. Dette kan skje ved utenrettslig mekling, tradisjonell mekling og rettsmekling
 
Se mer i menypunktet til venstre - Rettsmekling


Mer informasjon om tvisteloven

Alle som er spesielt interessert i forskjellige sider ved tvisteloven, kan lese tvistelovsbrevene fra  Domstoladministrasjonens tvistelovsprosjekt ( fra før loven trådte ikraft i 2008). Hvert brev gir en oversikt over ett eller flere kapitler loven.

 Lenke til tvistelovsbrevene.