Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt. Arvingene kan som regel velge om de vil ordne med dødsboet og deling av boet privat, eller om boet skal skiftes offentlig. Se nærmere under punktet ”Ulike hovedformer for skifte”.

Hovedregelen er at dødsboet blir skiftet privat. Før skiftet påbegynnes, må retten utstede skifteattest. Skifteattesten gir en oversikt over hvem som har overtatt boet til privat skifte. Arvingene er selv ansvarlig for at retten har fått en fullstendig arvefortegnelse. På grunnlag av de opplysningene som retten får om boets størrelse og hvem som er arvinger, skal retten så snart som mulig behandle saken og utstede skifteattest.

Skifteattest vil vanligvis kunne utstedes i løpet av en ukes tid når alle har påtatt seg gjeldsansvaret. Dette innebærer at arvingene som undertegner, blir ansvarlig for avdødes gjeld. Dette gjelder selv om gjelden overstiger det som mottas i arv. Det kan derfor være aktuelt å utstede proklama før gjeldsansvaret overtas (se eget punkt om dette). Dersom dødsboets samlede aktiva antas å ha mindre verdi enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ansvaret for avdødes gjeld likevel begrenset til verdien av disse aktivaene etter at begravelsesutgiftene er dekket. Overtakelse av gjeldsansvaret gjøres på skjemaet "ERKLÆRING OM PRIVAT SKIFTE AV DØDSBO" GC-0008/B.

Arvingene har en frist på 60 dager fra dødsfallet til å påta seg gjeldsansvaret (det vil si undertegnet skjemaet). Dersom ikke alle har undertegnet, kan skifteattest normalt først utstedes når fristen på 60 dage er utløpt.

Gir boets midler intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, kan skjemaet "ERKLÆRING OM PRIVAT OPPGJØR AV DØDSBO AV LITEN VERDI" GC-8011/B, fylles ut

Etterlater avdøde seg et testament, må dette forevises retten i original. Beror testamentet i en bankboks, kan retten utstede en bankboksfullmakt til nærmeste pårørende. De pårørende kan således åpne bankboksen med bankens representant tilstede, og denne gir fullmakten en påtegning om hvorvidt testamentet eller annet av verdi ble funnet.

Enten boet skiftes privat eller offentlig, blir oppgaven i første rekke å ordne opp etter den avdøde. Begravelses- og gravstedsutgifter skal først og fremst dekkes. Den avdødes gjeld og løpende kontrakter avvikles. Telefon, strøm, avisabonnement og lignende sies opp. Post bør omadresseres. Bankkonti herunder nettbank må sperres og avsluttes. Det må påses at eiendom og innbo er tilstrekkelig forsikret inntil skifte er gjennomført.

Eventuell eiendom bør besiktiges og fysisk sikring ved avlåsing, forebyggende tiltak mot frost i vannrør, brann, rydding av kjøleskap/fryser mv bør foretas. Hvis avdøde var leietaker, må det foretas nødvendig rydding og vasking slik at leieforholdet kan avsluttes. Det må tas betryggende hånd om verdiene i boet inntil andre overtar dem, for eksempel ved avtalt fordeling mellom arvingene eller ved salg til utenforstående.

Det bør undersøkes om festeavgift for gravstedet er betalt og en arving bør bli oppført som fester. Det kan opprettes gravlegat hos kirkevergen dersom det ikke er avklart at en av arvingene skal stå for stell av graven.

Arveloven og skifteloven inneholder en rekke bestemmelser som kan ha betydning for deg som arving. Det er skrevet flere bøker om dette. Vi kan nevne Anna Louise Beers bok om ARV OG SKIFTE I PRAKSIS utgitt av Grøndahl Dreyer samt bøker utgitt av Inge Unneberg. Særtrykk av arveloven og skifteloven kan kjøpes i bokhandelen. Det vises også til Justisdepartementets nettside, http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd hvor veiledning innen arv finnes i menyen til høyre.