Meny


I Grunnloven § 88 heter det at "Høiesteret dømmer i sidste Instans." Høyesterett er således Norges øverste domstol og har hele landet som virkeområde.

Høyesteretts trappehall

Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt. Høyesterett er i sin dømmende virksomhet helt selvstendig. Domstolene med Høyesterett i spissen, kan blant annet prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med lov og om Stortingets lovgivning er i samsvar med Grunnloven.

Norges Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815. Siden den tid har det naturlig nok vært en vekst både i antall saker og antall dommere. Høyesterett ledes av en justitiarius og har ut over dette nitten dommere.

I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med 11 dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. 

Dommerne deltar etter en skiftordning i begge avdelinger og i ankeutvalget.

Høyesteretts administrasjon ledes av en direktør. Juridisk utredningsenhet består av tjue utredere inkludert utredningsleder og nestleder. Utredningsenheten bistår hovedsakelig Høyesteretts ankeutvalg (tidligere kjæremålsutvalg) men har også andre oppgaver for Høyesteretts dommere og direktør. Til Høyesteretts to avdelinger er det knyttet to protokollsekretærer som også er jurister. Personalet består for øvrig av 20 personer ledet av en kontorsjef. Høyesterett har egen informasjonsrådgiver.

Høyesteretts organisasjonskart

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker og har myndighet på alle rettsområder. Alle saker som bringes inn for Høyesterett, blir først behandlet i ankeutvalget. I tillegg til å avgjøre anker over kjennelser og beslutninger, er ankeutvalget en silingsinstans i anke over dommer. Ingen anke kan fremmes til Høyesterett uten ankeutvalgets samtykke.

Som landets øverste domstol skal Høyesterett sørge for rettsenhet og bidra til avklaring der rettstilstanden kan være uklar. Høyesterett har også et ansvar for rettsutviklingen, innenfor lovgivningens rammer, der nye samfunnsproblemer krever det. Saker som reiser prinsipielle spørsmål ut over det konkrete saksforhold, vil derfor ofte slippe inn til behandling.

Rettsforhandlingene i Høyesterett er nesten alltid muntlige og finner i de aller fleste tilfeller sted for åpne dører. Men det er ingen umiddelbar bevisføring i form av parts- og vitneforklaringer slik som i tingrett og lagmannsrett. Høyesterett reiser heller ikke ut på befaringer.

I ankeutvalget er saksbehandlingen skriftlig og avgjørelsene treffes på grunnlag av sakens dokumenter.

Høyesteretts avgjørelser i avdeling, storkammer og plenum samt begrunnede avgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg, offentliggjøres på domstolens nettsider. I tillegg publiseres alle avgjørelser truffet av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg i Norsk Retstidende og gjennom Lovdata.

Siden ble sist oppdatert: 03.03.2014, kl. 16:45