Utskiftning av jord, eller jordskifte som vi kaller det nå til dags, har lange tradisjoner i Norge. Her er en kortfattet kronologisk opplistning over jordskiftelover. 

Historisk jordskiftelovgivning Frostatingsloven og Gulatingsloven som er over tusen år gamle, og Magnus Lagabøters landslov fra 1274 inneholdt regler for skifte av jord slik at alle skulle få teiger i forhold til sin landskyld. Utskiftningsloven av 1821 var et framskritt i forsøket på å avskaffe jordfellesskapet i Norge, men den fikk nok ikke den virkning som var ventet.

Utskiftningsloven av 1859

Utskiftning av innmark og utmark i Norge kom for fullt i gang med utskiftningsloven som trådte i kraft i 1859. Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab ble vedtatt 12. oktober 1857.

Utskiftningsloven av 1882

I 1882 kom Lov om utskiftning m.v. Loven ble vedtatt 13. mars 1882.

Jordskifteloven av 1951

Begrepet jordskifte kom inn med jordskifteloven i 1951. Lov om jordskifte o.a. ble vedtatt 22. desember 1950.

Jordskifteloven av 1979

Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. ble satt i kraft 1. januar 1980. En viktig endring var at jordskifterettene fikk hjemmel til å skaffe grunn til veg og jernbane gjennom arealbytte. Hjemmelen ble ytterligere utvidet ved lovrevisjonen som trådte i kraft 1. januar 1999.

Ved lovendring i 2006 ble rettsmekling innført i grensegangs- og rettsutgreiingssaker. En forsøksordning med rettsmekling trådte i kraft 1. april 2007.

Utenom disse hovedendringene i lovverket for jordskifte er det flere ganger gjort en del mindre endringer. 

Ny jordskiftelov

Landbruks- og matdepartementet (LMD) arbeider for tiden med ny jordskiftelov.