I noen tilfeller er ikke klarlegging av rettsforhold nok for å løse problemene. Da kan det være nødvendig å endre eiendommene, avløse rettigheter, gi regler for bruk m.m. Dette kalles jordskifte, og omfatter de forskjellige ulike sakstypene som beskrevet nedenfor.

Oppløsing av sameie

Der grunn og retter ligger i sameie mellom flere eiendommer, kan jordskifteretten løse opp sameiet og dele arealene slik at hver sameier blir eneeier til et areal tilsvarende eiendommens andel i sameiet, jf. jskl. § 2 bokstav a. Ofte utgjør store utmarksområder slike sameier. Gjennom denne sakstypen kan hver eier få rådighet over sin del av arealet – og på den måten få nye muligheter til å utnytte området.

Eiendomsdeling

Jordskifteretten kan dele en landbrukseiendom dersom delingstillatelse er gitt, og eiendommer skal nyttes til landsbruksformål.
Dette gjelder for eksempel ved fradeling av tunområde, ved fordeling av tilleggsjord eller oppløsing av personlige sameier.

Ny utforming av eiendommer

Ofte består eiendommer av flere teiger (teigblanding). De kan også på annen måte ha en uhensiktsmessig form. Dersom en annen utforming på eiendommene er mer tjenlig, kan eiendommene omformes ved at de bytter arealer. Slik ny utforming gjennom arealbytte kan og være aktuelt i forbindelse med deling av eiendom og salg av tilleggsjord.

I forbindelse med offentlige utbyggingstiltak som veg, jernbane m.m. kan det også være nødvendig å utforme eiendommene på nytt for at de skal bli tjenlig utformet i forhold til det nye tiltaket. I slike saker kan jordskifteretten samtidig holde skjønnet og fastsette erstatninger for skade den enkelte eiendom blir påført gjennom det nye tiltaket.

Bruksordning

Bruksordningsregler kan gis der det er sameie, eller der eiendomsforholdene gjør at eiendommer blir vanskelige å bruke, jf. jskl. § 2 bokstav c. Slike bruksordninger forandrer ikke selve eiendoms- og rettighetsforholdene, men gir regler om hvordan bruken skal utøves.

En bruksordning kan og løse problemer der det er nødvendig at flere grunneiere samarbeider for å få til utbygging i et område.

Felles tiltak

Ofte er det ikke tilstrekkelig å gi bruksregler. Når det også er nødvendig å foreta investeringer for å løse problemet, kalles sakstypen «sams tiltak», jf. jskl. § 2 bokstav e.

For å løse problemer med for eksempel adkomst til et område, må det i tillegg til å ordne med rettigheter også bygges veg. Ofte vil en slik investering være til nytte for flere eiendommer. Etter denne sakstypen kan retten få i stand felles tiltak og fordele kostnader.

Avløse bruksretter

Varige bruksretter som torvretter, beiteretter, slåtteretter m.m. kan gjøre det vanskelig å bruke eiendommene som rettene hviler på. Slike rettigheter kan avløses ved at jordskifteretten utmåler erstatning i form av areal, penger eller på andre måter, jf. jskl. § 2 bosktav d. Jernbanemyndighetene har benyttet denne hjemmelen til å fjerne bruksretter til farlige planoverganger.

Fordele planskapte verdier og kostnader innenfor byggeområde

Jordskifteretten kan fordele utbyggingsverdier og kostnader ved fellestiltak innenfor et byggeområde, jf. jskl. § 2 bokstav h. Dette innebærer at de grunneiere som får sitt areal utlagt til friområder, boligveier m.v. i reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen, kan få andel i utbyggingsretter på andre eiendommer innenfor byggeområdet.

Omforme eiendommer og rettigheter i byggeområde

Jordskifteretten kan avbøte ulemper som følge av tiltak som er forutsatt i regulerings- eller bebyggelsesplanen ved å omforme eiendoms- eller rettighetsstrukturen, jf. jskl. § 2 bokstav i. Eksempler på dette er omforming av eiendommer som blir oppdelt av veger, og endring av eiendomsgrenser, slik at disse blir sammenfallende med tomtegrensene i planen.