Rettsmøtet der straffesaken behandles, kalles hovedforhandling. Den starter med at påtalemyndighetens representant (aktor) får ordet til et innledningsforedrag. Aktor redegjør kort for saken og de bevisene som vil bli ført. Deretter kan forsvareren få ordet til korte bemerkninger.

Tiltalte gir så forklaring hvis han ønsker det, men han har etter loven ingen plikt til dette. De aller fleste velger å forklare seg. Rettens formann (fagdommeren) stiller normalt først spørsmål til tiltalte, deretter får aktor og forsvarer ordet. Vitner forklarer seg etter at tiltalte har gitt forklaring. Vitnene må først avgi en erklæring (forsikring) om at de vil snakke sant. Det kan også legges fram andre bevis, for eksempel dokumenter eller gjenstander.

I prosedyren oppsummerer aktor og forsvarer saken, hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall saken bør få. Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør gis om han kjennes skyldig. Dersom aktor mener bevisene ikke holder til domfellelse, har hun plikt til å legge ned påstand om frifinnelse. Forsvareren vil på sin side legge ned påstand om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte.

Aktor og forsvarer har anledning til å få ordet en siste gang, før rettens formann erklærer forhandlingene avsluttet og saken tatt opp til doms.

I den etterfølgende domskonferansen bestemmes sakens utfall og begrunnelsen for utfallet. På dette møtet er bare dommerne til stede, og diskusjonene er konfidensielle. Et alminnelig prinsipp er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså ikke nok at dommerne tror noe kan ha skjedd. Dommerne skal være helt overbeviste for å finne tiltalte skyldig. Avgjørelsen treffes ved vanlig flertall, og hver stemme teller likt.

Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig må de også ta stilling til hvilken straff tiltalte bør idømmes. Like tilfeller skal behandles likt, og dommerne tar derfor hensyn til det straffenivået Høyesterett har lagt seg på i liknende saker. Straffen har som siktemål å forhindre at den som blir domfelt, begår nye lovbrudd. Dette omtales som individualpreventive hensyn ved straffutmålingen. Straffen skal også virke avskrekkende på andre. Dette omtales som allmennpreventive hensyn.

Saken skal avgjøres på grunnlag av det dommerne får vite om saken under hovedforhandlingen. De kan ikke bygge på annen kunnskap om saken.

Fagdommeren skriver dommen, som må underskrives av samtlige dommere. Den blir deretter lest opp for tiltalte i et rettsmøte samme eller neste dag, eller forkynt på annen måte.

Anke
Den som ikke aksepterer domsresultatet i en straffesak avgjort av tingretten, kan anke saken til lagmannsretten. Dette er en ordning som skal gi tiltalte større rettssikkerhet. Anken sendes til påtalemyndigheten eller til den tingretten som har tatt avgjørelsen. Påtalemyndigheten kan anke også til fordel for tiltalte.

Anken må fremsettes senest to uker etter at dommen er avsagt (eller forkynt).

Anken kan gjelde:

• Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet
• Straffutmålingen
• Saksbehandlingen
• Lovanvendelsen

Hvis strafferammen er inntil seks års fengsel, er det ikke en ubetinget rett til å få saken behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten vil først ta stilling til om saken vil bli behandlet.