Tilståelsesdom
Tilståelsesdom forutsetter at siktede samtykker i en slik behandlingsform. Alternativet er hovedforhandling med meddommere (meddomsrett) med full bevisførsel.
Når en straffesak er egnet for tilståelsesdom, spør politiet i politiavhør den siktede om han/hun samtykker til å få saken pådømt på denne måten. Hvis samtykke blir gitt, sender påtalemyndigheten alle sakens dokumenter til retten. Normalt blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Ved tilståelsesdom har siktede som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges bekostning.
Tilståelsessak behandles av en juridisk dommer. I tillegg er det et rettsvitne til stede.
Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøte. Det betyr at siktede må forklare seg om de straffbare forhold. Politiet har i sin begjæring fremsatt et straffeforslag som siktede også skal få lov til å kommentere.
I alle tilståelsessaker skal siktede gis strafferabatt som følge av sin tilståelse, jf straffeloven § 59. Behandling som tilståelsessak er således gunstig for siktede, politiet og retten.
Dom avsies normalt i samme rettsmøte som siktede avgir sin forklaring.
Siden ble sist oppdatert: 31.07.2007, kl. 11:42