På denne siden finnes informasjon om fornærmede og etterlattes rolle og rettigheter i en rettssak, samt lenker videre til mer informasjon på nettet.

Fornærmede er betegnelsen på den som har vært utsatt for en straffbar handling.  Etterlatte, i straffeprosesslovens forstand, er avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre i saker der noen er død som følge av en straffbar handling.

Deltar som vitner

Både fornærmede og etterlatte vil ha stilling som vitne hvis de skal forklare seg under rettssaken. Er det fremmet erstatningskrav i anledning straffesaken, kan de være parter for den delen av saken som gjelder erstatningskravet. Fornærmede og etterlatte har rett til å være tilstede i alle rettsmøter, med mindre retten bestemmer noe annet. De har anledning til å være tilstede under hele hovedforhandlingen.

Ordningen med bistandsadvokat

Både fornærmede og etterlatte kan ha krav på bistandsadvokat. Det følger av straffeprosessloven § 107 a i hvilke tilfeller det er. For eksempel har fornærmede i saker om visse typer seksuelle overgrep krav på bistandsadvokat, og etterlatte i saker hvor noen under 18 år er død som følge av straffbar handling. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat når særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling i saken. Under hovedforhandlingen kan bistandsadvokaten på vegne av fornærmede og etterlatte stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Dette gjelder uavhengig av om det fremmes krav om erstatning i saken.

Erstatningskrav

I saker hvor fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, fremmes et eventuelt erstatningskrav av bistandsadvokaten. I andre saker må fornærmede og etterlatte som har et erstatningskrav som ønskes fremmet i forbindelse med straffesaken, fremme det for påtalemyndigheten, som avgjør om kravet tas med.

Rekkefølge på forklaringer i retssalen

I de tilfellene fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte under hovedforhandlingen. For etterlatte som skal forklare seg, kan retten bestemme at de skal forklare seg før tiltalte. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har rett til å kommentere bevisførselen underveis, og til å komme med en sluttbemerkning. Dette bør gjøres under veiledning av bistandsadvokaten.

Rett til godtgjørelse

Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte har rett til godtgjøring som vitner for hele den tiden de er til stede under hovedforhandlingen. Også steforeldre og søsken til avdøde har rett til godtgjøring. I særlige tilfeller kan ledsager få godtgjøring for tilstedeværelse i hovedforhandling.

Bruke privat advokat

Fornærmede og etterlatte som ikke har krav på bistandsadvokat etter loven har anledning til å la seg representere ved privat engasjert advokat. Advokaten vil da ikke ha større prosessuelle rettigheter under hovedforhandlingen enn det fornærmede og etterlatte selv har.

Habilitetsregler

Ingen kan være dommer i en sak der han eller hun er fornærmet eller etterlatt ved den straffbare handling, eller står i nært forhold til disse ved slektskap, svogerskap, vennskap eller liknende. Reglene om habilitet finnes i domstolloven §§ 106 – 108.

Lenker:

Lenke til straffeprosesslovens  regler om bistandsadvokat på lovdata.no

Se veilederen Barn som voldsofre, på nettstedet til Stine Sofies stiftelse

Se veilederen Juridiske rettigheter til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge (Justisdepartementets nettsted).

Gå til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre sitt nettsted

Gå til nettstedet til Kontoret for voldsofferstatning