Hva er en vitnestøtte?

En vitnestøtte er en frivillig person som bistår personer som skal vitne i en rettssak. Vitnestøtten skal sørge for praktisk informasjon om det som skjer i retten, og yte medmenneskelig støtte og veiledning til vitnene, både før og umiddelbart etter rettsmøtet, og kanskje også under rettsmøtet enkelte ganger.

Lenke til brosjyre om vitnestøtte  (fra Oslo tingrett)

Håndbok for vitnestøtter.

Hvilke domstoler tilbyr vitnestøtte?

Lagmannsretter:
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Eidsivating lagmannsrett
Frostating lagmannsrett 
Gulating lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett


Tingretter:
Alta tingrett
Asker og Bærum tingrett
Aust-Agder tingrett 
Bergen tingrett
Drammen tingrett
Fjordane tingrett
Follo tingrett
Fredrikstad tingrett
Gjøvik tingrett
Hedmarken tingrett
Haugaland tingrett
Inntrøndelag tingrett
Jæren tingrett
Kristiansand tingrett
Nedre Romerike tingrett
Nedre Telemark tingrett
Nordhordland tingrett
Nord-Troms tingrett
Nordmøre tingrett
Oslo tingrett
Romsdal tingrett
Salten tingrett
Stavanger tingrett
Sunnmøre tingrett
Sør-Trøndelag tingrett
Trondenes tingrett
Øst-Finnmark tingrett
Øvre Romerike tingrett

Bakgrunn for ordningen

Vitner kan lett få følelsen av de ikke er så viktige for domstolene. De får ofte slippe til med sin forklaring lenge etter det tidspunktet de er innkalt til, det er kan hende ingen å henvende seg til i ventearealet. Mange steder kan også de fasilitetene som tilbys være så som så, og de vitnene aktor har innkalt må kanskje sitte inneklemt mellom forsvarerens vitner. Den som arbeider i en domstolen vil kjapt oppdage at det kunne vært gjort mer for vitnene, hvis de selv blir innkalt som vitne i en sak. Etablering av en vitnestøtteordning vil derfor være et viktig bidrag til å bedre domstolens service for brukerne.

Vitnestøtten skal gi praktisk informasjon om rettsmøtet. Det innebærer at vitnestøtten må ha kunnskap om rettsprosessen og rettssystemet, ha evne til å komme i kontakt med folk, samt gi saklig informasjon og fungere støttende. Vitnestøtten må kunne kommunisere uten å involvere seg i saken. Vitnestøtten skal ikke gi råd om hva vitnet skal si eller ikke si, og oppdraget avsluttes når vitnet forlater tinghuset.

Arbeidet som vitnestøtte er innrettet på vitner i straffesaker. Hver dag foregår det i tillegg sivile saker i domstolene. Også vitner i sivile saker kan være usikre på hva som møter dem i rettssalen og ha behov for veiledning. Vitnestøttene skal selvsagt gi nødvendig bistand også til dem.

Rettssikkerhet, service og frivillighet.

”Et trygt vitne er et godt vitne” er et slagord som knyttes til vitnestøtteordningen. Uttrykket peker på at et vitne som kan konsentrere seg om sin forklaring, bidrar til at retten får en mest mulig riktig grunnlag for å sin avgjørelse. Hvis vitnet får best mulig informasjon om det som skal skje i retten, for eksempel hvem som er hvem, og hvor de ulike aktørene sitter, blir fremmøte i retten mindre preget av usikkerhet.
Erfaringen så langt tyder på at vitnene også føler det slik at usikkerheten om alt omkring forklaringen minsker ved en velfungerende vitnestøtteordning. Det betyr i så fall at ordningen bedrer rettssikkerheten.

En annen og viktig begrunnelse for bruk av vitnestøtter er serviceaspektet. Ved de fleste domstoler mangler eget personell til å ta imot og veilede vitnene før de kommer inn i rettssalen, og etter at de har forklart seg. Det gis veiledning i innkallingen til rettsmøtet, og kanskje via brosjyrer og informasjonsskjermer i tinghuset. Dommeren har selvsagt plikt til å veilede, men han er ikke til stede i ventearealet. Mange vitner må vente lenge før de får forklare seg, og det er dessverre slik at det ikke alltid gis beskjed om forsinkelser. Det er opplagt at vitnestøttene representerer en vesentlig heving av domstolens servicenivå.

I Norge baseres vitnestøtteordningen i tillegg på frivillighet. Det betyr altså at vitnestøttene er nøytrale; det er ingen bindinger til partene. De er heller ikke ansatt i domstolene, og for vitnene har det nok betydning at det får bistand av personer som har meldt seg frivillig til dette vervet, og uten tanke på godtgjørelse.

Hvem kan være vitnestøtte?

Vitnestøttene må kunne snakke og forstå norsk, og være over 18 år. Det er en fordel at vitnestøttene i en domstol har spredning i alder, og gjerne representerer ulik bakgrunn både yrkesmessig og sosialt, og at det også er en viss spredning når det gjelder etnisk bakgrunn.

Vitnestøttene bør ikke være straffet, og bør ikke være ansatt i domstolene, politiet eller kriminalomsorgen. De bør heller ikke for tiden ha andre roller i domstolene, for eksempel som meddommere. De kan selvsagt gjerne tidligere hatt arbeid innen de nevnte etater.