Det er mange ting som skal ordnes når en av våre nærmeste dør, og mye kan også virke vanskelig. Tingretten vil alltid kunne gi deg rettledning om hvordan du skal gå fram. På disse sidene kan du få svar på blant annet disse spørsmålene:

  Hvordan melder jeg et dødsfall?
  Hvem er arvinger?
  Er jeg arving etter arveloven?
  Offentlig eller privat skifte?
  Hvorfor trenger jeg skifteattest?
  Har jeg rett på minstearv som gjenlevende ektefelle?
  Hvem har rett til å sitte i uskifte?

Relevante skjema vedrørende arv og skifte finner du hos Statlig blankettarkiv. 

Hvordan melder jeg et dødsfall?
Når noen dør, bør den som er nærmeste pårørende straks ta kontakt med et begravelsesbyrå. I tillegg til selve gravferden er det mange praktiske ting som skal ordnes. Blant annet skal dødsfallet meldes til lensmannen i lensmannsdistriktet og ellers til tingretten i det distriktet der avdøde bodde.

Som regel vil begravelsesbyrået etter avtale ordne med dette. Men som nær slektning eller ektefelle kan du også melde fra om dødsfallet selv direkte til tingretten. Tingretten kan gi deg videre veiledning, blant annet om hvordan du kan gjøre opp dødsboet etter avdøde.

Møte med tingretten
Det kan være hensiktsmessig å avtale et møte med tingretten, slik at dere kan diskutere hva som videre skal skje med den avdødes eiendeler og formue. På møtet kan du blant annet bli spurt om avdødes familieforhold, eiendeler, gjeld og testamente. Du bør ta med deg avdødes testamente, eventuell ektepakt og dokumentasjon som viser avdødes gjeld og eiendeler.

Offentlig eller privat skifte
Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Det er flere former for skifte men reglene for skiftet er i det alt vesentlige de samme uansett måten skiftet gjennomføres på.

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene skal gjennomføre et privat skifte, utsteder retten en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over avdødes eiendeler.

Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart - herunder tvister, dekning av avdødes gjeld, m.v - vil bobestyrer oversende saken til tingretten som avslutter det offentlige skiftet med en slutning og utlodning (fordeling) til arvingene.

Hvem er arvinger?
Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det altså av arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.

Samboere med felles barn får en begrenset rett til uskifte og en begrenset rett til arv etter endringer i arveloven fra 1. juli 2009. Samboere uten felles barn må fortsatt skrive testament hvis de ønsker at den gjenlevende samboeren skal ha rett til arv.

Registrerte partnere er likestilt med ektefeller. Det som sies om ektefeller nedenfor, gjelder derfor også registrerte partnere. Tingretten hjelper deg til å sette opp en liste over avdødes arvinger.

Er jeg arving etter arveloven, 1., 2. og 3. arvegangsklasse?

Barn og barnebarn
Avdødes barn og barnebarn kalles "første arvegangsklasse" i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, dvs. barnebarna.
Hvis avdøde verken har barn eller barnebarn, går arven videre til mor og far.

Mor, far, søsken, nieser og nevøer
Dette er "andre arvegangsklasse". Hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken).

Hvis noen av disse heller ikke er i live, går deres arvedel videre til deres barn (avdødes nevøer eller nieser). Om en nevø eller niese ikke er i live, men har egne barn, går arven også her videre.

Halvsøsken til avdøde er også i andre arvegangsklasse. Men de vil bare arve den av foreldrene som de hadde felles med avdøde. Det er bare når avdøde ikke har slektninger i andre arvegangsklasse, at arven går videre til besteforeldre, tanter og onkler.

Besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner
Besteforeldre er tredje arvegangsklasse. Hvis besteforeldrene ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså den avdødes tanter og onkler. Hvis de heller ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså avdødes fettere og kusiner.
Arven går til staten hvis det ikke finnes noen slektninger i denne arvegangsklassen, og hvis avdøde ikke har skrevet testamente til fordel for andre. Barn til avdødes fettere eller kusiner er ikke arvinger etter arveloven.

For mer informasjon, se Justisdepartementets nettsider:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/arv.html?id=551977