Meny

Dette er siden for deg som vil vite mer om den norske meddommerordningen. Meddommere kalles også gjerne lekdommere, en fellesbetegnelse på meddommer og lagrettemedlem/jurymedlem.

For deg som er ny eller reoppnevnt meddommer er det laget nye nettsider med nyttig informasjon, veiledning og introduksjonskurs.

Lenke til nettsider for nye meddommere

Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige bakgrunn. Dette fordi en tiltalt skal "dømmes av sine likemenn". Det er kommunen som velger lekdommere, så kontakt dem hvis du er interessert.

I hvilke saker deltar meddommere?

Meddommere deltar i straffesaker i tingretten. De deltar også i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet skal avgjøres, og dessuten i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser. Det kan også være lekdommere i enkelte sivile saker. I Høyesterett er det ikke lekdommere.

Det er over hundre år siden Stortinget bestemte at uavhengige borgere (lekdommere) skulle bruke sin sunne fornuft og skjønn til å avgjøre skyld. Dette skulle være en motvekt og korrigerende kraft for myndigheter og makthavere.

Hvorfor dømmer lekdommere i straffesaker?

Et alminnelig rettsprinsipp er at man skal dømmes av sine likemenn. Lekfolk spiller derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker.

Både i tingretten og i lagmannsretten deltar lekdommere ved behandling av straffesaker. Lekdommere kalles enten meddommer eller lagrettemedlem. Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal både vurdere om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. I avgjørelsen teller meddommernes stemmer like mye som fagdommernes.

Når lagmannsretten behandler en spesielt alvorlig straffesak, vil skyldspørsmålet bli avgjort av ti lekdommere. Disse utgjør lagretten (også kalt jury).  

Skyld- og straffespørsmålet

Avgjørelsen i en straffesak kan inndeles i to. Først tar retten stilling til skyldspørsmålet. Vanligvis kreves det at tiltalte må ha handlet med viten og vilje (forsett), men for domfellelse for overtredelse av noen straffebud, er det tilstrekkelig at tiltalte har handlet uaktsomt. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, skal retten deretter ta stilling til hvilken straff tiltalte skal få.

Oppgaver som lekdommer i tingretten

I tingretten deltar meddommeren i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og etter at saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren. Det er vanligvis to meddommere og en fagdommer.
Første gang meddommer gjør tjeneste som meddommer må de avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. De forsikrer at de etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken. Det er fagdommerens oppgave å gjøre dem kjent med hvordan rettsreglene er å forstå. Det er bare det som kommer fram under hovedforhandlingen som kan danne grunnlag for rettens avgjørelse. Hva de har sett eller hørt, for eksempel i media, kan de ikke ta hensyn til.
Mens rettssaken pågår kan de ikke drøfte saken med andre enn rettens leder.

Oppgavene som lagrettemedlem i lagmannsretten

Lagmannsretten behandler anker over straffedommer avsagt av tingrettene. Når lagmannsretten behandler skyldspørsmålet i en straffesak med strafferamme på mer enn seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere. I tillegg er det ti lekdommere som utgjør lagretten. Lagretten tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen. Lagretten skal ikke ta stilling til spørsmålet om straff. Lagrettens ordfører velges av og blant de ti medlemmene av lagretten.

Når rettsforhandlingene er over, trekker lagretten seg tilbake i enerom for å rådslå.
Før lagretten trekker seg tilbake gir rettens leder en redegjørelse for saken, blant annet for de rettsspørsmål som saken reiser. Lagretten er bundet av rettslederens syn på hvordan rettsreglene skal forstås.

Under de lukkede forhandlingene kan lagretten kun ta kontakt med rettens leder. Han kan heller ikke være til stede når lagretten drøfter saken. Hvert enkelt av de ti lagrettemedlemmene stemmer etter tur ja eller nei på spørsmålene om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen.

Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare "ja" på hvert av spørsmålene. Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Når lagretten er kommet tilbake i rettssalen, leser ordføreren opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar.

De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side og bestemme at saken skal behandles på nytt. Det kan skje hvis tiltalte er kjent skyldig, men fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for dette. På samme måte kan kan fagdommerne sette kjennelsen til side om lagretten har svart nei på skyldspørsmålet, mens de selv er enstemmige i at tiltalte utvilsomt er skyldig.

Blir lagrettens kjennelse satt til side, skal saken behandles på nytt. Da blir det imidlertid ikke en ny sak med lagrette, saken behandles istedet som en meddomsrettssak.

Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal spørsmålet om straff avgjøres. Da deltar fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre til) sammen med fagdommerne. De tre blir tatt ut ved loddtrekning.

Oppgavene som meddommer i lagmannsretten

I visse andre straffesaker enn lagrettesaker deltar også lekdommere. Det gjelder de sakene der strafferammen er fengsel i inntil seks år, og hvor retten skal ta stilling til om tiltalte er skyldig. Da deltar fire meddommere, to av hvert kjønn, sammen med tre fagdommere.
Det samme gjelder i straffesaker med strafferamme over seks år når det bare er straffutmålingen som skal behandles. Oppgavene er de samme som for en meddommer i tingretten.

Habilitet?

Meddommere som er i nær slekt eller nær familie med noen av partene, er inhabil og kan ikke dømme i saken. Det samme gjelder hvis de har direkte interesser i saken. De kan også bli ansett inhabil hvis de ellers på en eller annen måte har noen tilknytning til partene eller saken som kan påvirke deres avgjørelse. Ved inhabilitet innkaller domstolen et varamedlem.

Får meddommeren betalt for å møte?

Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få tapet dekket. Det må da legges fram en attest fra arbeidsgiver som klart viser hvilket beløp som trekkes. De som får lønn fra sin arbeidsgiver får ikke noen særskilt godtgjørelse. Studenter, pensjonister og trygdede får for tiden 250 kroner for hver dag som går med til å møte i retten. Regelverket finnes i forskrift etter rettsgebyrloven (lovdata.no).

Også selvstendige næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste, normalt beregnet etter gjennomsnittlig dagstap.

De har også krav på skyssgodtgjørelse etter statens regulativ. Vanligvis dekkes bare utgifter til rutegående transportmidler.

Om skjønnsmedlemmer og fagkyndige meddommere

Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere.

Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.

I mange saker vil retten ha behov for særlig kyndighet på spesielle fagområder. Retten kan da settes med såkalte fagkyndige meddommere. Dette er personer som har som har spesiell kompetanse innenfor ulike fagområder, slik som psykologi, økonomi, bygningsvesen etc.

Hvordan velges lekdommere?

For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk (ett for kvinner og ett for menn) som meddommerne trekkes fra. Det samme gjelder lagmannsrettene. Fra disse utvalgene trekkes både meddommere og lagrettemedlemmer.  

Det finnes egne sider for kommunenes valg av meddommere.

Lekdommere velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. Domstolloven (lenke til lovdata.no) stiller visse krav til hvem som kan velges til lekdommere: Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet. Disse kan ikke velges:

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
  • Den som har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Den som har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff). 
  • Den som er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er:

  • stortingets representanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret) 
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget

Lekdommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Siden ble sist oppdatert: 17.01.2017, kl. 13:37