85 prosent av innbyggere har svært stor, eller ganske stor, tiltro til domstolene.  Det er høyere enn noen gang under de seksten år undersøkelsen er blitt gjennomført. Andelen som har svært stor tiltro til domstolene er nå tre ganger så stor som for ti år siden. Dette er meget bra og skyldes åpenhet og godt arbeid, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til domstolmagasinet Rett på sak.

Dette viser en undersøkelse som Synovate har gjennomført for Domstoladministrasjonen. 32 prosent sier nå at de har svært stor tiltro til domstolene og 53 prosent har ganske stor tiltro. Elleve prosent sier at de har liten, og en prosent at de har ingen, tiltro til domstolene. Tallene for domstolene har hatt en positiv utvikling over mange år. På ti år har andelen “Svært stor tiltro” gått fra ti til 32 prosent.  På tilsvarende måte er andelen med liten eller ingen tiltro til domstolene blitt kraftig redusert.

Sammensatt forklaring

-          At domstolene blir møtt med tillit av en så stor del av befolkningen er meget bra. Det er selvsagt også gledelig at tilliten har økt betydelig over tid. Det sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei i en kommentar til undesøkelsen. Han mener at forklaringen er sammensatt:

-          Rettssaker dekkes i dag i langt større grad av media enn tidligere, og mediedekningen ser ut til bare å øke. Dette gir innsyn hos befolkningen om hvordan domstolene arbeider og i noen grad også i kvaliteten på det arbeidet som gjøres. Åpenhet og innsyn gir grunnlag for forståelse og også for respekt når det inntrykket fester seg at det er et godt arbeid som gjøres.

Godt arbeid, godt tempo

-          Det gjøres også mye godt arbeid i domstolene, og ikke minst er det et meget godt tempo i saksavviklingen. Knapt noe annet land har så rask saksavvikling som hos oss. Jeg tror mange begynner å få kunnskap om det, og at mange ser på rask saksavvikling som veldig viktig, sier Schei.

-          At mange saker løses gjennom mekling og rettsmekling tror jeg også er viktig for tilliten. Det gir løsninger som ofte for begge parter føles som gode eller iallfall akseptable, og uten at den ene parten står igjen som taper.  

Bekymret for budsjettkutt

Scheis oppskrift for å opprettholde eller forbedre tilliten mener han er relativt enkel – men krevende:

-          Godt arbeid, gode og velbegrunnete rettsavgjørelser, rask behandling, åpenhet og informasjon. Min bekymring er at budsjettkutt skal ødelegge for dette. Det har tatt tid å bygge opp den tillit domstolene nå har. Det vil ikke ta lang tid å bygge tilliten ned dersom arbeidet i domstolene svikter på viktige punkter, sier han.

Hvis en bryter ned tallene demografisk så reduseres den statistiske sikkerheten. Men undersøkelsen viser blant annet følgende:

• Tiltroen til domstolene står aller sterkest i aldersgruppene 25-59 år og noe svakere for de eldste og yngste.
•  Det er fler menn enn kvinner som har svært stor tiltro til domstolene. 
•  Nord-Norge har den største andelen, 42 prosent, med Svært stor tiltro til domstolene.
•  Jo høyere inntekt desto høyere tillit.
• De med utdanning er mer positive til domstolene enn de som kun har grunnskole. 20 prosent av de med kun grunnskole har svært stor tiltro til domstolene mot 47 prosent av de med høyere grad av universitets- eller høyskoleutdanning.
• Blant politiske sympatier er det SV-velgerne som er mest positive til domstolene. Her har 97 prosent svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Frps velgere har lavere tiltro med 77 prosent og den har gått ned siden i fjor.

Tallene viser at Domstolene, Stortinget og Regjeringen alle har fått økt oppslutning mens Politiet ligger kvar på samme nivå.