Meny

Tingrettene får inn stadig flere saker til behandling, spesielt straffesaker. Likevel går saksbehandlingstiden ned.  For lagmannsrettene økte saksbehandlingstiden i straffesaker, men gikk ned for tvistesaker. Årsstatistikken viser at domstolene jobber meget godt, mener direktøren i  Domstoladministrasjonen.

-          Det er spesielt sterkt å klare dette samtidig som domstolene er gjennom en nedbemanning på grunn av budsjettkutt, sier DA-direktør Sven Marius Urke.

Selv om antallet tvistesaker til tingrettene økte i 2016 ble de behandlet raskere. I gjennomsnitt tok det 5,2 måneder å få behandlet en tvistesak, en nedgang på 0,2 måneder.

Også antallet straffesaker øker. I 2016 kom det inn 15 435 meddomsrettssaker til tingrettene, hvilket er en økning med fire prosent sammenlignet med 2015. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssaker er nå tre måneder. Også de så kallede enedommersakene, fengslinger, tilståelsessaker, oppnevninger m.v.  har økt hvert år siden 2006, totalt med ca.  50 prosent.  Til sammen er det over 54 000 slike saker i året.

Lagmannsrettene

Antallet innkomne sivile anker over dom økte noe, til 2128 saker. Det var flere saker enn lagmannsrettene klarte å behandle, hvilket indikerer at det vil ta lengre tid å behandle dem i kommende år.  Gjennomsnittlig tok det i 2016 5,8 måneder å behandle en sivil ankesak, hvilket var en nedgang med 0,3 måneder.   

Saksbehandlingstiden for avgjorte straffesaker gikk opp i lagmannsretten. I de mest alvorlige sakene, som går med lagrette, økte den fra 5,6 til 6,4 måneder. Samtlige lagmannsretter har gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker som er høyere enn målet på 3 måneder.

Høyesterett

I 2016 kom det inn 447 anker over dom i sivile saker til Høyesterett. Om lag 14 prosent  av de sivile sakene ble henvist til behandling. Når det gjelder straffesaker, kom det inn 382 anker over dom, hvorav 48 ble behandlet . Høyesterett har  tilfredstillende saksbehandlingstider. I gjennomsnitt tar det  4,1 måneder før en straffesak er avgjort  og 6,9 måneder for  sivile saker.

Jordskifterettene

For første gangen på mange år økte ikke antallet innkommende saker til jordskifterettene.  I 2015 kom det inn 1266 saker mot 1494 året før. Likevel har antallet ikke ferdig behandlede saker økt.

-          Årsstatistikken viser at domstolene jobber godt. Samlet sett øker ikke saksbehandlingstiden selv om domstolene får mer å gjøre og det har vært nedbemanning. Det er resultatet av et godt arbeid, bedre organisering og mer bruk av digitale løsninger. All ære til de ansatte i domstolene for at de har klart dette. Det sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen i en kommentar.

-          Vi kommer til å fortsette med å utvikle gode tvisteløsninger, ikke minst gjennom digitalisering i prosessen. Det er nødvendig da det ser ut til at saksveksten vil øke framover, og at det nå kommer inn flere saker enn hva mange av domstolene klarer å håndtere.

Innsparingskrav

-          Det er likevel urovekkende at innsparingskravene er så sterke for domstolene. For oss er det naturlig at digitaliseringen skal lede til rasjonaliseringer. Det skal vi klare,  men når vi samtidig og utover dette får våre budsjetter redusert med 0,8 prosent per år, gjennom ABE-reformen,  vil det kunne få negative konsekvenser.  Gjennom en tilsettingsstopp er antallet ansatte i domstolene redusert med ca. 40 personer. Vi ser allerede nå at det er flere saker som venter på behandling enn hva det var for et år siden, sier Urke.   

-          Særlig urovekkende er utviklingen ved landets største ankedomstol, Borgarting. De får mange, og ofte kompliserte, saker som krever stor innsats. De klarer ikke å behandle like mange saker som de får inn. For de saker som kommer inn nå kan først starte opp i februar 2018. Saksbehandlingstiden i straffesaker økte for tredje år på rad.

-          Vi har i to år bemannet opp Borgarting for å få ned antallet uavklarte saker. Det har ikke løst utfordringen. Når den ekstra finansieringen nå opphører vil situasjonen bli svært krevende. For å løse på situasjonen i Borgarting må vi ta ett nytt krafttak som innefatter endringer i arbeidsmåter, noen flere stillinger og dermed noen økte bevilgninger fra Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, sier Urke.

Siden ble sist oppdatert: 10.02.2017, kl. 15:16