Meny

Denne siden gir en oversikt over når videokonferanse kan brukes og hva fordelene er.

Når er videokonferanse aktuelt?

Domstolene kan bruke videokonferanse på følgende områder:

  • ved saksforberedende rettsmøter i sivile saker, se blant annet tvisteloven § 9-4 tredje ledd
  • ved hovedforhandlinger i sivile saker, se tvisteloven § 13-1
  • ved rettsmekling, se tvisteloven § 8-5 
  • ved rettsmøter om fengslingsforlengelse etter straffeprosessloven § 185 tredje ledd
  • ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248
  • ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i sivile saker og straffesaker


Oversikt over norske domstoler med videokonferanseutstyr.

Oversikt over videokonferanseutstyr i EU-land (lenke).

Bruk av  videokonferanse

De rettslige aktørene i saken kan avklare i hvilke tilfeller bruk av videokonferanse er aktuelt og om utstyr er tilgjengelig.

I tillegg til utstyr i justissektoren har både ambassader, kommuner og utdannings- og helsesektoren en god del utstyr Det finnes ennå ingen nummeropplysning, så i hvert enkelt tilfelle kreves det at man kartlegger mulighetene selv.

Hva er fordelene?

Man sparer tid og kostnader til reise og opphold. Dermed vil også rettssikkerheten styrkes ved at rettssaker kan berammes raskere siden aktørene er mer tilgjengelige.Videokonferanse fjerner også en eventuell sikkerhetsrisiko knyttet til en innsatt ved transport til og tilstedeværelse i rettssalen.

Sårbare vitner eller fornærmede kan slippe belastningen ved å møte den tiltalte igjen i rettssalen. Av samme grunner kan tiltalte følge deler av saken per videokonferanse.Videokonferanse bør vurderes i saker der man før ville brukt telefonavhør mot vitner og sakkyndige. Det er et bedre alternativ både for kommunikasjon og identifikasjon

For advokatene vil spart reisetid gi økt tilgjengelighet Resultatet blir flere avviklede saker og raskere saksberamming.Konferansen kan gjennomføres på ulike måter. Enten kan advokaten og den siktede stille sammen per videokonferanse, eller så kan en av dem møte fysisk i retten.

For statsadvokatene og politiet er videokonferanse et godt verktøy i saksforberedende møter. Aktor kan dessuten møte per videokonferanse selv om siktede og/eller advokaten møter fysisk i retten.

 For den fengslede (vitner eller siktede/tiltalte) kan videokonferanse erstatte venting og reisetid knyttet til et fysisk fremmøte i retten. På samme måte unngår man belastningen tilstedeværelse i rettssalen gir med hensyn til eventuell medieinteresse eller trusler. Advokaten i saken gir råd om videokonferanse er et aktuelt alternativ. Dessuten må også dommeren finne det ubetenkelig.

Informasjonsark om praktisk avvikling av en videokonferanse. (pdf)

Evalueringsrapport (pdf) for videokonferanseprosjektet. Rapport fra Domstoladministrasjonen november 2007.

Brukerundersøkelse (pdf) blant deltakere per videokonferanse i rettssaker. Rapport fra Domstoladministrasjonen juli 2008.

Litteratur om videokonferanser i rettsvesenet: Studierapport (word) av dommer Peter Blom, Oslo tingrett.


 

Siden ble sist oppdatert: 01.06.2015, kl. 08:48