Meny

Det er mange ting som skal ordnes etter et dødsfall. Domstolen vil alltid kunne gi deg rettledning om hvordan du skal gå fram. På disse sidene kan du få svar på spørsmål rundt arv og testamente.

Behandling av dødsfallsaker i den enkelte domstol

Det er tingrettene som behandler disse sakene, unntatt i Oslo hvor du skal henvende deg til Oslo byfogdembete. Nedenfor finner du generell informasjon om hvordan sakene behandles, men sjekk også informasjonen på din domstols nettsider.
Lenke til domstoloversikt

Skjema vedrørende arv og skifte finner du hos Statlig blankettarkiv

Hvordan melder jeg et dødsfall?

Når noen dør, bør den nærmeste pårørende straks ta kontakt med et begravelsesbyrå. Det er mange praktiske ting som skal ordnes i tillegg til gravferden. Blant annet skal dødsfallet meldes til lensmannen i lensmannsdistriktet og ellers til tingretten i det distriktet der avdøde bodde.

Som regel vil begravelsesbyrået etter avtale ordne med dette. Men som nær slektning eller ektefelle kan du også melde fra om dødsfallet selv direkte til tingretten. Tingretten kan gi deg videre veiledning, blant annet om hvordan du kan gjøre opp dødsboet etter avdøde.

Proklama avklarer gjeldens størrelse

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama (kr 4 100,-).

Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjeldsbyrden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be  byfogdembete utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv. Formålet vil da være å unngå at nye krav fremmes etter at arvingene har fordelt verdiene mellom seg.

Møte med tingretten

Det kan være hensiktsmessig å avtale et møte med tingretten, slik at dere kan diskutere hva som videre skal skje med den avdødes eiendeler og formue. På møtet kan du blant annet bli spurt om avdødes familieforhold, eiendeler, gjeld og testamente. Du bør ta med deg avdødes testamente, eventuell ektepakt og dokumentasjon som viser avdødes gjeld og eiendeler. Det er en dommer som leder skiftesamlingene i tingretten.

Offentlig eller privat skifte

Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Det er flere former for skifte, men reglene er stort sett de samme.

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene skal gjennomføre et privat skifte, vil retten gi dem en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over den avdødes eiendeler.

Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart - herunder tvister, dekning av avdødes gjeld og så videre - vil bobestyrer oversende saken til tingretten som avslutter det offentlige skiftet med en slutning og utlodning (utdeling) til arvingene.

Arveavgift

Arveavgiften ble fjernet i 2014, men i visse tilfelle må den fortsatt betales. Les mer på Skatteetatens nettsted. 

Du kan også lese mer om arv på Justisdepartementets nettsted

Siden ble sist oppdatert: 04.04.2016, kl. 16:32