Meny

Høyesteretts dom 16.12.2008, HR-2008-02150-A, (sak nr. 2008/1316), sivil sak, anke over dom

FN-Bygg (advokat Mathias Tveten) mot Arpi AS (advokat Ian W. Kenworthy)

Dommere: Skoghøy, Tønder, Stabel, Gussgard, Gjølstad

Arpi AS inngikk vinteren 2005 en avtale om utleie av arbeidskraft til et selskap som ble drevet av ektefellene Anita Håkenstad Evertsen og Frank Evertsen. Arpi AS leverte i henhold til avtalen tjenester for kr 130 949. Ekteparet Evertsen eide og drev to aksjeselskaper – et norsk aksjeselskap, som het Taarn AS, og et aksjeselskap som var registrert på Seychellene, Taarn A/S. Det norske aksjeselskapet drev entreprenørvirksomhet, mens selskapet på Seychellene drev en te-farm i Kenya og utvikling av fast eiendom i Norge. Den virksomhet som selskapet på Seychellene drev i Norge, ble drevet gjennom en norsk filial, som het FN-Bygg. Arpi AS utstedte faktura for de tjenester selskapet hadde levert, til Taarn AS. Under innkrevingen oppstod det tvist om den avtale Arpi AS hadde inngått, var inngått med FN-Bygg eller med det norske aksjeselskapet Taarn AS. Arpi AS mente at avtalen var inngått med FN-Bygg, mens FN-Bygg mente at avtalen var inngått med det norske aksjeselskapet.

Arpi AS tok ut forliksklage, og FN-Bygg ble i Sørum forliksråd dømt til å betale fakturabeløpet. FN-Bygg anket til tingretten og gjorde prinsipalt gjeldende at FN-Bygg ikke hadde partsevne og subsidiært at det var det norske aksjeselskapet som var rett debitor. Anken førte imidlertid ikke frem. FN-Bygg ble også dømt i tingretten, og lagmannsretten stadfestet tingrettens dom. FN-Bygg anket til Høyesterett for så vidt gjaldt spørsmålet om FN-Bygg har partsevne. Høyesterett kom enstemmig til at FN-Bygg ikke har partsevne, og at forliksrådets, tingrettens og lagmannsrettens dommer derfor måtte oppheves, og saken avvises fra domstolene.

Høyesterett tok utgangspunkt i tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav c. Denne bestemmelse fastsetter at ”selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper” har partsevne. Bestemmelsen nevner ikke filialer, og dersom en filial skal ha partsevne, må det derfor ha særskilt hjemmel.

For utenlandske forsikringsselskaper som driver forsikringsvirksomhet gjennom filial i Norge, følger det av forsikringsloven § 14-2 at filialen har partsevne, jf. Rt. 2005 side 451. I Rt. 2005 side 1229 er det under henvisning til Rt. 2005 side 451 lagt til grunn at det samme gjelder filialer av utenlandske finansieringsforetak. Høyesterett tok ikke stilling til om det finnes tilstrekkelig grunnlag for å anvende forsikringslovens løsning analogisk på finansieringsforetak, men kom til at det i alle fall ikke er grunnlag for å anvende denne analogisk på andre typer virksomhet. Under henvisning til at det utenlandske selskap etter tvisteloven § 4-4 tredje ledd andre punktum kan saksøkes i Norge, fant Høyesterett at det ikke var noe påtrengende behov for å gi filialer av utenlandske foretak partsevne.

Les avgjørelsen i sin helhet

Siden ble sist oppdatert: 21.03.2011, kl. 13:45