Meny

Høyesteretts dom 6. februar 2017, HR-2017-275-A, (sak nr. 2016/2160), sivil sak, anke over dom

A (advokat Einar Drægebø) mot Staten v/Fylkesmannen i Hordaland (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Hjort Kraby)

Dommere: Kallerud, Webster, Noer, Bergsjø, Indreberg

Fratakelse av retten til å inngå, endre og si opp husleieavtale ble ansett som et "økonomisk forhold" som falt inn under bestemmelsen i vergemålsloven § 22 andre ledd. 

Saken gjaldt en 25 år gammel mann uføretrygdet mann med en medfødt skade. Han har blant annet har svekkede kognitive evner, uttalt redusert impulskontroll, nedsatt konsentrasjonsevne og hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD). Han sliter også med spillavhengighet.  Han brukte trygden til unødvendig forbruk, spesielt i form av ulike former for spill og risikerte å miste leiligheten fordi han ikke hadde betalt husleie. 

Høyesterett kom – som tingretten og lagmannsretten – til at fratakelsen av retten til å inngå, endre eller si opp husleieavtaler måtte regnes som et "økonomisk forhold" som faller inn under vergemålsloven § 22 andre ledd. Han var ikke med dette fratatt retten til å velge bosted, noe som ville vært et personlig forhold som måtte vurderes etter den strengere bestemmelsen i vergemålsloven § 22 tredje ledd. 

Avgjørelsen klargjør forståelsen av vergemålslovens bestemmelser om fratakelse av rettslig handleevne.

Les avgjørelsen i sin helhet