Meny

Høyesteretts dom 1. februar 2017, HR-2017-241-A, (sak nr. 2016/1999), straffesak, anke over dom
A (advokat Brynjar Nielsen Meling) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Birgitte Istad)
Bistandsadvokat for de etterlatte (advokat John Christian Elden)

Dommere: Bergsjø, Arntzen, Bull, Matheson, Webster

Spørsmål om domfelte har krav på å få prøvd skyldspørsmålet i to instanser etter at saken er gjenåpnet til hans ugunst. Dom 1. februar 2017 

En nå 40 år gammel mann ble i 2016 dømt for drapet på en 12 år gammel jente etter at saken var gjenåpnet til hans ugunst. I anke til Høyesterett gjorde han gjeldende at lagmannsrettens dom måtte oppheves, fordi hans rett til å få skyldspørsmålet prøvd i to instanser var krenket. Han fikk ikke medhold. 

Etter å ha blitt meldt savnet, ble en 12 år gammel jente funnet drept i Larvik 5. august 1999. Den såkalte "Lågendalsmannen" ble raskt mistenkt, og han ble dømt i tingretten i 2001. Det ble foretatt nye analyser av et hårbevis, noe som førte til at påtalemyndigheten innstilte straffeforfølgningen. Lagmannsretten avsa frifinnende dom i 2003 uten realitetsbehandling. 

I 2015 ble det foretatt nye analyser av negler fra avdøde. Det ble funnet overensstemmelse mellom sporprofilen og "Lågendalsmannens" DNA, og saken ble gjenåpnet. Mannen ble dømt for drapet i 2016. Saken ble behandlet ved en annen lagmannsrett enn den opprinnelige i tråd med straffeprosessloven § 400. I anken anførte mannen at saken skulle blitt behandlet i tingretten, slik at han kunne få skyldspørsmålet prøvd på nytt i lagmannsretten. Anken ble forkastet. 

Dommen gir veiledning for forståelsen av straffeprosessloven § 400 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 5

Les avgjørelsen i sin helhet