Meny

Høyesteretts dom 9. februar 2017, HR-2017-331-A, (sak nr. 2016/1128), sivil sak, anke over dom

I.
Staten v/Samferdselsdepartementet
(Regjeringsadvokaten v/advokat Ole Kristian Rigland)
(Rettslig medhjelper: advokat Arne-Martin Sørli)

mot

Dalnave Navigation Inc.
Assuranceforeningen Gard – gjensidig
Avena Shipping Company Ltd.        
(advokat Kaare Andreas Shetelig)
(Rettslig medhjelper: advokat Trond Eilertsen)

II.
Dalnave Navigation Inc.
Assuranceforeningen Gard – gjensidig
Avena Shipping Company Ltd.        
(advokat Kaare Andreas Shetelig)
(Rettslig medhjelper: advokat Trond Eilertsen)

mot

Staten v/Samferdselsdepartementet 
(Regjeringsadvokaten v/advokat Ole Kristian Rigland)
(Rettslig medhjelper:  advokat Arne-Martin Sørli)

Dommere: Bull, Arntzen, Bergsjø, Webster, Endresen 

Et havari i desember 2007 ved Ytre Hellisøy naturreservat i Fedje kommune i Hordaland førte til en kostbar oljevernaksjon. Myndighetene ga i 2012 pålegg om å fjerne vraket av akterskipet, som ligger under vann ved havaristedet. Vrakfjerningspålegget og det økonomiske oppgjøret etter aksjonen har ført til flere tvistespørsmål. 

Forurensningsloven gir myndighetene adgang til å pålegge "eier" fjerning av vrak dersom vraket er skjemmende eller til skade eller ulempe for miljøet. Vedtaket i saken var basert på at vraket var skjemmende, og departementet hadde som klageinstans ikke tatt stilling til om det også var til skade eller ulempe. 

Høyesterett kom til at domstolene ikke kunne prøve gyldigheten av vedtaket på grunnlag av et annet vilkår i loven enn det departementet hadde bygget på. Loven gir myndighetene et skjønn som domstolene ikke skal overprøve, med hensyn til om vrakfjerningspålegg skal gis, og det var ikke gitt at departements konklusjon ville ha blitt det samme basert på det vilkåret departementet ikke hadde tatt stilling til. 

Høyesterett kom videre til at begrepet "eier" ikke omfattet det selskapet som hadde i oppdrag å drive skipet (managementselskapet). 

På den annen side fikk staten medhold i at plikten til å etterkomme vrakfjerningspålegget ikke var begrenset av de økonomiske rammene i det begrensningsfondet som var opprettet i medhold av sjølovens regler. Disse reglene gir anledning til å sette av midler i et fond som begrenser det økonomiske ansvaret etter ulykker til sjøs. 

Staten fikk videre medhold i at merverdiavgift som Kystverket hadde betalt til leverandører under aksjonen, kunne kreves refundert fra redersiden selv om merverdiavgiften allerede var kommet inn i statskassen gjennom systemet for oppkreving av merverdiavgift. Derimot fikk staten ikke medhold i at den også kunne kreve refusjon for merverdiavgift som enkelte kommuner feilaktig hadde beregnet på sine krav overfor staten til dekning av kommunenes utgifter under oljevernaksjonen, og som staten hadde betalt. 

Dommen klargjør domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak basert på vilkår i loven som forvaltningen selv ikke har lagt til grunn, når vedtaket også er basert på en skjønnsutøvelse som domstolene ikke skal overprøve. 

I dommen har Høyesteretts også tatt stilling til forholdet mellom forurensningslovens regler om vrakfjerning og sjølovens regler om begrensningsfond, og om staten kan kreve erstatning for merverdiavgift.

Les avgjørelsen i sin helhet