Meny

Høyesterett avsier årlig mellom 110 og 130 dommer og kjennelser etter muntlig behandling.

De øvrige mer enn 2 000 ankene over dommer, kjennelser og beslutninger som mottas hvert år, blir avgjort etter skriftlig behandling.

Dommernes arbeid med de sakene som behandles muntlig, følger et fast mønster.

Nedenfor kan du lese hva høyesterettsdommerne Wilhelm Matheson og Ragnhild Noer forteller om arbeidsformen.

FORBEREDELSE TIL ANKEFORHANDLING

Hver av Høyesteretts to avdelinger behandler fra en til tre saker per uke. Hver mandag er satt av til dommernes forberedelse av ukens saker. 

Før jeg går i retten har jeg som mål å forstå saken vi skal dømme i. Jeg prøver å få oversikt over rettsspørsmålene den reiser. Det er først og fremst viktig å sette seg inn i tingrettens og lagmannsrettens dommer, og anken og anketilsvaret til Høyesterett. Dessuten er det viktig å orientere seg i det rettsstoffet som er lagt frem i de juridiske utdragene, forteller Wilhelm Matheson. 

 

ANKEFORHANDLINGEN

Ankeforhandlingene starter i de fleste sakene kl. 9. De ledes av en rettsformann som alltid er justitiarius hvis hun deltar eller den som er eldst i ansiennitet  blant dommerne i saken. Advokatene argumenterer for sitt syn, og forsøker å overbevise dommerne som best de kan. De muntlige ankeforhandlingene kan være omfattende, og de spiller en større rolle i Norge enn i de fleste andre land. Dommerne møtes gjerne på dommer- rommet 5-10 minutter før “rettstid” som det kalles internt.

- Når vi møtes, har vi ikke tidligere drøftet saken. Hver dommer skal danne seg sin selvstendige mening om tvisten på bakgrunn av det som kommer frem under ankeforhandlingen. Det er viktig at vi ikke er samsnakket på forhånd eller utvikler noe felles syn underveis, forteller Wilhelm Matheson. - De faste pausene våre brukes ikke til å avklare posisjoner, men vi avklarer problemstillinger eller diskuterer om det er noen spørsmål som bør stilles til advokatene, skyter Ragnhild Noer inn. - Vi snakker om mye annet også, tilføyer hun. - Sakene er ofte vanskelige, så i pausene kan vi trenge å “lufte hodene” og prate om helt andre ting.

 

FORBEREDELSE TIL RÅDSLAGNING

“Dette trenger jeg tid til å tenke nærmere over”, sier rettsformannen og henger kappen fra seg. “Ja, dette synes også jeg er vanskelig”, sier en annen. “Men replikken var knakende god”, sier en tredje henvendt til sidemannen. Rettsformannen åpner døren til protokollsekretærens kontor og gir beskjed om tidspunktet for rådslagningen. Slik avsluttes gjerne en typisk rettsdag i Høyesterett.

- Tempoet i Høyesterett er høyt, forteller Matheson. - Men vi er nødt til å jobbe på “ferske spor” og diskuterer, eller rådslår som vi kaller det, normalt saken dagen etter at ankeforhandlingen er ferdig. - Forberedelse til rådslagning er et ensomt arbeid. Vi har samme holdning til å diskutere en sak etter at ankeforhandlingen er avsluttet som mens den pågår, fortsetter han. - Derfor blir jo dommernes rådslagning som en thriller; ingen vet hva resultatet blir, før alle har presentert sitt syn!

 

RÅDSLAGNINGEN – RETTSFORMANNENS GJENNOMGANG

Høyesteretts rådslagning foregår i retts- salen. Dommerne sitter på de samme plassene, men kappene er byttet ut med alminnelige kontorklær. “På bakgrunn av det jeg nå har sagt, er mitt foreløpige syn at …”. Det er vanlig at rettsformannen avslutter sin gjennomgang slik før ordet gis videre til nest eldste dommer.

- Det var først etter at jeg kom til Høyesterett at jeg ble klar over at “førstvoterende” er domsskriveren og ikke den som leder an i diskusjonen og får tilslutning eller motbør. Under rådslagningen er det rettsformannen som er i førersetet, sier Matheson. - Hun eller han går da gjennom saken, trekker frem og diskuterer faktum og rettsstoff, og gir til slutt sitt syn på den konkrete løsningen. Gjennomgangen er et muntlig grovutkast til dom og tar gjerne en times tid; i større saker ofte mer.

Og ingen bryter inn mens gjennomgangen pågår – eller mens noen andre senere holder sitt innlegg for den saks skyld.