ORIENTERING OM SAKSFORBEREDELSEN OG ANKE-FORHANDLINGEN I STRAFFESAKER FOR HØYESTERETT

1. Saksforberedelsen 

1.1. Innledning

1.2. Påtalemyndighetens anke over frifinnende dom

1.3. Beramming

1.4. Innkalling av siktede

1.5. Innhenting og fremleggelse av skriftlig materiale. Faktisk utdrag 

1.6. Sakkyndige

1.7. Juridisk utdrag

2. Gjennomføring av ankeforhandlingen

3. Spørsmål om en sak er egnet som prøvesak

4. Salærfastsettelse mv. 

5. Praktiske opplysninger

Formålet med denne orienteringen er å få en konsentrert og rasjonell avvikling av saken og en god utnyttelse av partenes og Høyesteretts tid.

1. Saksforberedelsen

1.1. Innledning
Høyesteretts ankeutvalg gir ingen begrunnelse for sin beslutning om å tillate en anke fremmet. Utvalget kan i spesielle tilfeller nevne spørsmål som ønskes belyst. Dette vil gjerne bli nevnt i brevet hvor det meddeles at anken er fremmet til behandling. Dersom aktor og/eller forsvarer er usikre på hvilke spørsmål som særlig ønskes belyst under ankebehandlingen, kan dette tas opp med forberedende dommer eller utreder på saken under saksforberedelsen. Skulle det vise seg aktuelt å ta opp spørsmål utenfor anken, jf. straffeprosessloven § 342 annet ledd, må motparten og Høyesterett varsles om dette så tidlig som mulig.

1.2. Påtalemyndighetens anke over frifinnende dom
Har påtalemyndigheten erklært anke over en frifinnende dom og vil ha Høyesteretts avgjørelse om realiteten, bør det i ankeerklæringen opplyses at man vil påstå dom avsagt i medhold av straffeprosessloven § 345 annet ledd annet punktum. Forsvareren bør under saksforberedelsen gi uttrykk for et begrunnet standpunkt til spørsmålet om avsigelse av ny dom etter denne bestemmelsen. En påstand om slik dom må derfor, dersom det ikke har vært nevnt i ankeerklæringen, være meddelt forsvareren før ankeforhandlingen. I slike tilfeller vil det også være aktuelt å innkalle siktede til ankeforhandlingen, og det vises til det som er sagt nedenfor i punkt 1.4. om dette.

1.3. Beramming
Høyesterett tar sikte på en rask avvikling av ankesakene. Straks beslutningen om anketillatelse foreligger, vil saken bli berammet. Som den klare hovedregel skal ankeforhandlingen ikke starte senere enn tre måneder etter at saken kom inn til Høyesterett. Denne ordningen forutsetter at aktor og forsvarer gir arbeidet med saksforberedelsen høy prioritet.

1.4. Innkalling av siktede
Praksis for varsling og innkalling av siktede til ankeforhandlingen i Høyesterett har vært drøftet med påtalemyndigheten og de faste forsvarere. På grunnlag av disse drøftelsene ble det bestemt at forsvareren har ansvar for å varsle siktede om tidspunktet for sakens behandling i Høyesterett straks det er fastsatt. Dersom retten ikke innkaller siktede av eget tiltak, men forsvareren mener at siktede bør innkalles, må forsvareren gi beskjed til Høyesterett om at dette spørsmålet ønskes tatt opp til vurdering. Det er også forsvarerens oppgave å ta initiativet til oppnevning av tolk hvis det anses nødvendig.

1.5. Innhenting og fremleggelse av skriftlig materiale. Faktisk utdrag Det utarbeides et faktisk utdrag av de sentrale saksdokumentene. Den ankende part skal sortere ut og tilrettelegge de dokumenter i saken som skal være med i utdraget (sirkling), og deretter forelegge det for den annen part for eventuell supplering. Selve utarbeidelsen av utdraget skjer ved Høyesteretts kontor. Det påpekes spesielt at rettsbøkene fra forhandlingene i de tidligere instansene må tas inn i utdraget. Frist for når sirklingen må være gjennomført, blir gitt i eget brev. Om nødvendig kan det senere inngis tilleggsutdrag.

I saker med større dokumentmengde kan det være hensiktsmessig at det utarbeides et hovedbind hvor de mest sentrale dokumentene inntas. Dette vil normalt være de tidligere instansers avgjørelser (inkludert rettsbøker fra forhandlingene), anken til Høyesterett og den annen parts merknader til denne samt senere sentrale dokumenter i saken og eventuelle avgjørelser under saksforberedelsen for Høyesterett. De øvrige dokumentene samles kronologisk i egne bind. Ved tvil om hvordan utdraget bør organiseres, kan partene henvende seg til retten.

Det er viktig at saken blir best mulig opplyst for Høyesterett, og det vil kunne være behov for å innhente opplysninger ut over de som forelå for lagmannsretten, særlig når det gjelder endringer i domfeltes personlige forhold. Slike opplysninger bør vanligvis bygge på skriftlig dokumentasjon, og forutsettes presentert for motparten i god tid før ankeforhandlingen. Høyesterett finner grunn til å nevne at det i forbindelse med straffutmålingsanker bør vises stor forsiktighet med å trekke inn mulige nye straffbare forhold dersom de verken er pådømt eller tilstått.

Gjelder anken lagmannsrettens saksbehandling, og det er påberopt feil under forhandlingene for lagmannsretten, kan det i enkelte tilfeller være grunn til å innhente uttalelse fra rettens formann, eventuelt også fra aktor og forsvarer som møtte i saken.

Straffeprosessloven § 338 gir hjemmel for å begjære bevisopptak til bruk for Høyesterett. Begjæringen fremsettes for og avgjøres av ankeutvalget. Bruk av bevisopptak har etter praksis liten plass ved ankebehandlingen i Høyesterett. Nødvendige opplysninger kan enklere innhentes mer uformelt gjennom f. eks. politiavhør, jf. straffeprosessloven § 330.
I denne sammenheng påpekes at det sjelden vil være aktuelt for Høyesterett å fravike den faktiske beskrivelsen av saksforholdet i den påankede dommen.

I kompliserte saker kan det være aktuelt å utarbeide hjelpedokumenter til bruk under ankeforhandlingen. Dette kan for eksempel være tidsskjema med viktige begivenheter, oversikt over selskaper i saker om økonomisk kriminalitet, eller over personer i større sprit- eller narkotikasaker. I noe større saker bør det utarbeides disposisjon for hovedinnleggene. For utforming av disposisjon vises til orientering om saksforberedelse og ankeforhandling i sivile saker, publisert på Høyesteretts hjemmesider www.hoyesterett.no. Orienteringen kan også fås ved henvendelse til Høyesteretts kontor. Det vises videre til artikkel av justitiarius Tore Schei, inntatt i Advokatbladet 4/2008. Artikkelen er også tilgjengelig på www.hoyesterett.no.

1.6. Sakkyndige
I de relativt sjeldne saker hvor det er aktuelt å oppnevne sakkyndige, må dette snarest tas opp med Høyesterett. Det må også avklares på et tidlig tidspunkt om de sakkyndige skal møte for Høyesterett.

1.7. Juridisk utdrag
Juridisk utdrag bør utarbeides i alle saker. Den ankende part er ansvarlig for utarbeidelsen, men det forutsettes at dette skjer i samråd med ankemotparten. Det juridiske utdraget må foreligge i Høyesterett senest onsdag i uken før saken skal behandles i retten. I plenums- og storkammersaker må utdraget foreligge tidligere. Prosessfullmektigene vil motta eget brev om dette. Om nødvendig kan det utarbeides tilleggsutdrag. Det relevante juridiske stoff som advokaten vil påberope seg, må være med, men det er viktig å unngå at utdraget får et unødvendig stort omfang.

I saker som gjelder lovanvendelsen og/eller saksbehandlingen, vil det ofte være naturlig å ta med de relevante avsnitt fra forarbeidene til de aktuelle lovbestemmelsene. Dersom forarbeidene ikke inneholder noe av betydning for spørsmålet, kan det likevel være greit å ha dem med, hvis de ikke er for omfattende. Under enhver omstendighet er det av interesse for Høyesterett at dette opplyses. Det er ønskelig at også selve lovteksten tas med. Dreier saken seg om blankettstraffebud, bør hele hjemmelskjeden (lovregler og forskrifter) tas inn i utdraget.

Relevant juridisk teori og den sentrale rettspraksis (i fulltekst) på området bør tas inn. Praksis av betydning fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol forutsettes fremlagt, dersom den ikke allerede må anses tilstrekkelig nedfelt i tidligere avgjørelser av Høyesterett. Det kan i spesielle tilfeller være av interesse å få en oversikt over utenlandsk rett og rettspraksis om tilsvarende forhold. Oversettelse fra engelsk er i alminnelighet ikke nødvendig.

I enkelte saker innenfor spesiallovgivningen kan det være av interesse å få dokumentert forvaltningspraksis, rundskriv fra vedkommende forvaltningsmyndighet osv.

I ankesaker som gjelder straffutmålingen, vil rettspraksis gjerne stå sentralt. Det er viktig å gjøre et utvalg og heller fremlegge få, men representative avgjørelser enn et stort antall, hvor enkelte kanskje gjelder lite sammenlignbare forhold. På områder hvor det har vært en utvikling i rettspraksis, vil det oftest være liten grunn til å vise til eldre avgjørelser. Likeledes bør man som regel unngå henvisninger til avgjørelser om saksforhold som klart skiller seg fra det foreliggende, med mindre selve forskjellen er et poeng. Hvis det er aktuelt å sammenligne med straffenivået for andre typer kriminalitet, må det også gis en oversikt over straffenivået på de områdene det sammenlignes med. Det kan være aktuelt å gi en oversikt over lagmannsrettenes praksis på et område, for å påvise eventuell sprik mellom de ulike lagmannsrettenes straffenivå eller mellom Høyesterett og lagmannsrettene.

Som ledd i en bredt anlagt prosedyre i straffutmålingsanker kan det i enkelte saker være grunn til å fremlegge annet materiale enn det som tradisjonelt tas inn i et juridisk utdrag. Dette kan blant annet være statistikk som belyser omfang og utviklingstrekk for ulike typer lovbrudd, kriminalpolitiske synspunkter i juridisk og kriminologisk litteratur og uttalelser i offentlige utredninger, stortingsmeldinger mv. Det vil også i en viss utstrekning kunne være av interesse å få fremlagt synspunkter fra den offentlige debatt, f. eks. artikler, kronikker o.l.

I saker hvor det er nødvendig å fremlegge et større rettskildemateriale, kan det være hensiktsmessig at det utarbeides et hovedbind hvor de mest sentrale rettskildene inntas mens de øvrige rettskildene samles i egne bind. Hvilke rettskilder som bør tas inn i et slikt hovedbind, må vurderes konkret, og ved tvil kan partene henvende seg til retten.

Utdraget bes mangfoldiggjort i seks eksemplarer til Høyesterett og ett eksemplar til hver av partene.

2. Gjennomføring av ankeforhandlingen

Selv om Høyesterett ønsker en bred prosedyre om de prinsipielle spørsmål ankesaken reiser, må det selvsagt tas hensyn til rasjonell bruk av Høyesteretts tid. Hensynet til en forsvarlig opplysning av saken har riktignok prioritet, men uansett må prosedyren ikke gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig. Det er viktig at fremstillingen er poengtert.

Spørsmålet om anken er rettidig og for øvrig formelt i orden, vil være vurdert av Høyesteretts ankeutvalg da anken ble tillatt fremmet. Det er ikke nødvendig å gå inn på dette hvis anken ikke vil bli påstått avvist, eller det for øvrig ikke er noe spesielt som ønskes påpekt.

Høyesteretts dommere vil ha lest de tidligere dommene, anken og eventuelle senere skriftlige innlegg fra partene. Det er derfor bare nødvendig for advokatene å lese opp eller referere det som trengs av hensyn til sammenhengen i deres innlegg, eller når det er noe spesielt som skal påpekes. Ved fremstillingen av saksforholdet bør det gjøres bruk av den påankede dommen, slik at dommerne kan følge med i utdraget, men det er ikke nødvendig å lese alt. En fremheving av enkelte avsnitt i den påankede dommen (eventuelt i tingrettens dom) bør skje ved ordrett opplesing og ikke i form av fri gjenfortelling.

I saker hvor det bare er spørsmål om opphevelse av den påankede dommen, er det som regel ikke grunn til å gå inn på domfeltes personlige forhold ut over personalia.

En anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet vil måtte prøves ut fra det som er sagt i den påankede dommen, eventuelt rettsbelæring og spørsmålsskrift. Hvis lagmannsretten ikke har prøvet bevisvurderingen under skyldspørsmålet, må tingrettens dom danne grunnlaget for beskrivelsen av det faktiske forholdet. Det vil som regel ikke være grunn til å referere fra etterforskningsdokumenter mv.

En anke over mangler ved domsgrunnene vil som regel måtte prøves ut fra det som er sagt i den påankede avgjørelsen. Opplesing fra andre dokumenter vil bare ha betydning dersom det kan belyse anførselen om mangler ved domsgrunnene, f. eks. ved å påvise spørsmål som retten hadde foranledning til å drøfte.

Ved straffutmålingen har Høyesterett full kompetanse og kan bygge på andre faktiske opplysninger enn i den påankede dommen. Når det gjelder saksforholdet, vil imidlertid den underordnede rett vanligvis ha hatt et bedre grunnlag å bygge på enn Høyesterett. Det vil bare rent unntaksvis kunne bli spørsmål om å fravike den faktiske beskrivelsen i den påankede dommen på grunnlag av det vitner tidligere har uttalt i politiforklaringer, både fordi det dreier seg om en middelbar bevisføring, og fordi vitnene kan ha forklart seg annerledes for den dømmende rett enn for politiet. Det vil i noen saker kunne bli spørsmål om å supplere den faktiske beskrivelsen med opplysninger fra politidokumentene, f. eks. ved skisser, åstedsundersøkelser og rekonstruksjoner.

Dokumentasjon av straffe- og bøteregisteret og utskrift av tidligere dommer bør ikke gjøres mer detaljert enn formålet tilsier.

Begge parter bør utarbeide påstandsskrift som fremlegges i seks eksemplarer under ankeforhandlingen.

Dersom det er mangler ved utformingen av domsslutningen i de tidligere dommer, f. eks. manglende lovhenvisninger, uriktig varetektsfradrag mv., bør det gjøres oppmerksom på dette. Når siktede har vært varetektsfengslet etter lagmannsrettens dom, må det opplyses om rett varetektsfradrag per dato for ankeforhandlingen.

3. Spørsmål om en sak er egnet som prøvesak

I straffesaker vil en advokat uten møterett for Høyesterett ikke bli oppnevnt som forsvarer dersom saken på forhånd vurderes ikke å egne seg som prøvesak. Det er forberedende dommer som foretar denne vurderingen. Den klare hovedregelen er at straffesaker hvor det er avsatt mindre enn fire timer, ikke er egnet som prøvesak. Møtende aktor kan også fremstille seg til prøve så fremt saken kan være egnet som prøvesak.

Det er Høyesterett i avdeling som tar endelig stilling til om saken var egnet som prøvesak, etter at ankeforhandlingen er avsluttet. Saken kan følgelig bli funnet uegnet selv om forberedende dommer har tillatt at forsvarer møter til prøve.

For nærmere informasjon om høyesterettsprøven vises til artikkel av justitiarius Tore Schei, inntatt i Advokatbladet 3/2008. Artikkelen er tilgjengelig på Høyesteretts hjemmesider, www.hoyesterett.no.

Statsadvokater kan aktorere straffesaker for Høyesterett uten å ha møterett og uten å fremstille seg til prøve. Møtende aktor kan be om en muntlig vurdering fra en av dommerne. En aktor kan be om en slik vurdering i to saker, og anmodningen må fremsettes før ankeforhandlingen starter. Vurderingen vil normalt bli gitt av førstvoterende i saken og først etter at avgjørelsen med premisser foreligger. Protokollsekretær vil knytte kontakten mellom førstvoterende og aktor.

4. Salærfastsettelse mv.

For straffesaker som behandles av Høyesterett i avdeling, er salærforskriften av 3. desember 1997 nr. 1441 ikke direkte anvendelig, jf. § 1 første ledd siste punktum. Med de presiseringer som følger nedenfor, anvendes likevel salærforskriften.

Det er fastsatt en egen salærsats for de faste forsvarerne i Høyesterett, for tiden kr. 26.000 (+ mva.) for ankemotpart og kr. 30.000 (+ mva.) for ankende part per sak. Ved godtgjørelse etter disse satsene er det ikke nødvendig å sende arbeidsoppgave, kun faktura med angivelse av saksnummer og klientnavn.

Satsene dekker arbeid med forberedelse til ankeforhandlingen, eventuelle bevisopptak, selve ankeforhandlingen og etterarbeid. Satsene dekker også eventuelt reisefravær. Videre dekker satsene utgifter til kopiering (herunder utarbeidelse av faktisk og juridisk utdrag), sirkling av dokumenter, telefoner og andre utgifter i forbindelse med oppdraget. Eventuelle reiseutgifter dekkes i tillegg til satsene - ved reiseregning etter statens satser.

Dersom det oppnevnes en forsvarer som ikke er fast forsvarer, vil vedkommende bli oppnevnt på de samme vilkår som faste forsvarere, dog slik at advokater med kontorsted utenfor Oslo vil få fraværsgodtgjørelse etter salærforskriften § 8 i tillegg til standardsatsen for oppdraget.

Det er ved fastsettelse av standardsatsene forutsatt at det kun i sjeldne unntakstilfeller vil være aktuelt å avregne salæret etter faktisk medgått tid, og da etter den salærsats som er fastsatt i medhold av salærforskriften § 2. Det må da innleveres arbeidsoppgave på skjema som bestemt i salærforskriften § 5. Også salærkrav knyttet til eventuelt bevisopptak tas da med i arbeidsoppgaven.

5. Praktiske opplysninger

Forhandlingene i Høyesterett starter vanligvis kl. 0915 og avsluttes kl. 1430. Normalt er det fire pauser: Ca. kl. 1015 (10 minutter), ca. kl. 1105 (5 minutter), kl. 1200 (30 minutter) og ca. kl. 1330 (5 minutter). Saker som er berammet over en halv dag, starter normalt kl. 0915 og avsluttes kl. 1200.

Prosessfullmektigene må benytte hovedinngangen, og vil få utlevert adgangskort i resepsjonen.

Annen avdelings rettssal er i annen etasje. Første avdelings rettssal er i tredje etasje. Med mindre det foregår andre rettsmøter, åpnes rettssalene kl. 0845.

Det er toaletter i gangen utenfor Annen avdelings rettssal. Det er i tillegg egne toaletter for advokatene i tredje etasje. De ligger i lukket sone, men nøkkelkortet gir adgang.

På advokatrommet i annen etasje er det satt frem te og kaffe. Her er det også mulig å spise medbrakt mat. Det er ikke kantine i bygget, men det er mulig å kjøpe mat flere steder i gangavstand fra Høyesterett. Advokatrommet er kun for prosessfullmektigene.

Det er trådløst nett tilgjengelig i advokatrommet, i rettssalene, i resepsjonsområdet og i korridorene i Høyesterett. Tjenesten er gratis. Kode for tilgang til nett fås i resepsjonen.

Prosessfullmektigene benytter kapper. Det er tradisjon for at prosessfullmektigene benytter hvit skjorte eller bluse, og at retten tiltales slik første gangen prosessfullmektigen tar ordet hver rettsdag: ”Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere”.

For øvrig vises det til Høyesteretts hjemmeside, www.hoyesterett.no.