Et dødsfall blir registrert på grunnlag av en legeerklæring. I vårt distrikt er det namsfogden (tidligere lensmannen) som foretar registreringen, som oftest etter melding fra begravelsesbyrået. Tingretten anbefaler bruk av begravelsesbyrå. Byråene vil ha de fleste skjemaer som benyttes i forbindelse med dødsbo.

Namsfogden varsler tingretten om dødsfallet. Tingretten må ha fått melding fra namsfogden før arbeidet med boet kan starte opp. Når tingretten har fått slik melding, vil retten også se om det er deponert testament etter avdøde i domstolen. Også testamenter deponert ved andre norske tingretter vil bli kjent. (Testamenter kan innleveres til oppbevaring i tingretten. Oppbevaringen er gratis og det gis kvittering for innleveringen.) De etterlatte kan normalt kontakte tingretten 3-6 dager etter de var i kontakt med begravelsesbyrået. Dersom avdøde hadde testament som ikke var deponert hos tingretten, må testamentet innleveres eller forevises her.

Tingretten vil, uavhengig av henvendelser fra arvingene, sende skiftedokumenter til den som er opplyst å være ansvarlig for begravelseskostnadene. Her vil navn og telefonnummer til ansvarlig saksbehandler i tingretten fremgå.

Reglene om skifte fremgår av Skifteloven. Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig. Boet kan også, dersom vilkårene for det er oppfylt og vedkommende ønsker det, overtas som uskiftet av gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer. Tingretten utsteder da en uskifteattest.

Tingretten har som oppgave å påse at det blir ordnet med dødsboet, dvs registrere dødsfallet, og senere gi arvingene en skifteattest dersom de ønsker privat skifte og vilkårene for dette er oppfylt. Skifteattest vil vise hvem som har overtatt boet til privat skifte. Arvingene er selv ansvarlige for at de har gitt retten en fullstendig arvefortegnelse. Tingretten kan også, etter begjæring fra en av arvingene, gi fullmakt for å undersøke avdødes formue og gjeld samt utstede proklama. Retten vil behandle boet på grunnlag av de opplysninger som gis om boets størrelse og hvem som er arvinger. Dersom retten ikke har fått noen henvendelse fra eventuelle arvinger innen 60 dager, jfr skifteloven § 81, vil det tas ny kontakt.

Reglene om hvem som er arvinger, pliktdelsarv, uskifte og testament fremgår av Arveloven. På domstol.no under "Ærend i domstolene" > "dødsfall og arv" finnes en oversikt over arvegangsklassene. Nærmere orientering om arv og uskifte for gjenlevende ektefelle, registrert partner og samboer, arv etter foreldre, umyndige arvinger, arveavgift og testament og arv etter barnløs arvelater finnes på www.regjeringen.no > under Departementene > under tema Arv, eller klikk her for direkte link til nettsiden.

Den enkeltes arverett påvirkes ikke av om boet skiftes privat eller offentlig. Ved private skifter må normalt en eller flere av arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Vilkårene for privat skifte fremgår av skiftelovens §§ 78 og 79  (en loddeier betyr enhver som i egenskap av ektefelle, registrert partner, samboer eller arving har krav på lodd av boet). Det er tingretten, som etter begjæring og eventuell sikkerhetsstillelse, åpner offentlig skifte, jfr § 84. Slik begjæring må i tilfelle fremsettes før privat skifte er avsluttet og innen 3 år etter dødsfallet. Det kan også, i visse tilfeller foretas et summarisk skifte etter § 98 eller utstedes skifteattest for lite til skifte etter § 80.

Også for de skifterettslige spørsmål henvises det for øvrig  til www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema.arv.html?id=551977.