Privatetterforsker Tore Sandbergs anmeldelse av tre høyesterettsdommere etter Fritz Moen-saken har ført til at riksrett har kommet på den politiske dagsorden.

Stortinget endret i 2007 grunnloven, slik at prosessen fram mot riksrett nå er annerledes enn den var i perioden 1814-2007.
En av årsakene til at riksrettsordningen er endret er at det etter denne stortingsperioden blir ordningen med Odelsting og Lagting avviklet. Stortinget har vært delt i to avdelinger ved behandling av lovsaker og riksrett, men etter at de politiske partiene oppsto i 1884 har den praktiske betydningen av dette vært liten. Det er illustrerende at det kun har vært en riksrettsssak etter 1884, og det er så langt tilbake som i 1927.

Fram til 2007 var det Odelstinget som reiste tiltale ved riksrett. Lagtinget sammen med Høyesterett utgjorde selve riksretten. Riksrettsdommen i 1884 la grunnlaget for innføring av parlamentarismen.

Grunnlovsendringer, lovendringer og endringer i Stortingets forretningsorden som ble vedtatt i 2007 førte til den nye riksrettsordningen. Den fungerer slik:
Riksrett kan reises mot stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og dommere i Høyesterett for handlinger begått i sitt embete. Dette reguleres av Grunnlovens § 86 og ansvarlighetsloven.

Det er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som er forberedende organ i Stortinget ved behandling av saker om konstitusjonelt ansvar. For at Stortinget skal kunne vurdere om det i det hele tatt er aktuelt med riksrett må komiteen formelt opprette en sak, og utarbeide en innstilling til Stortinget. Det er på dette stadium forholdet til de tre høyesterettsdommerne nå befinner seg. Komiteen har enstemmig besluttet å avgi innstilling til Stortinget vedrørende denne saken. Alternativt kunne komiteen avvist spørsmålet om riksrett, grunnlaget for en slik avvisning er nærmere vurdert i Stortingets forretningsorden.

Øystein Djupedal, SV-representant for Sør-Trøndelag, er fungerende leder av komiteen og saksordfører for den aktuelle saken.
Det er ikke fastsatt dato for når komiteens innstilling for Stortinget vil være klar. Det ventes at innstilling og stortingsbehandling vil skje før sommeren.
Komiteen kan enten anbefale at det settes ned en Ansvarskommisjon som skal undersøke grunnlaget for riksrett, eller frarå at dette gjøres.
Stortinget behandler innstillingen i plenum, og hvis en tredjedel av representantene ønsker det blir saken sendt til Stortingets ansvarskommisjon.  Dette gjelder ikke hvis Stortinget enten beslutter å reise tiltale uten å nedsette en ansvarskommisjon, eller beslutter henleggelse. (jf. Stortingets forretningsorden og i lov om rettergangen i riksrettssaker kap. 3).

Dette nye organet er permanent, og skal undersøke om det er grunnlag for å reise riksrettstiltale. Dette er altså et organ som skal drive ”etterforskning” i saken. Kommisjonen har i prinsippet samme myndighet som den ordinære påtalemyndighet har ved etterforskning av straffesaker. Ansvarskommisjonen er et uavhengig organ, oppnevnt av Stortinget for en seksårsperiode, og rapporterer til
Stortinget. Stortinget valgte i 2007 følgende medlemmer til kommisjonen:

Prof. Dr. juris Erling J. Husabø (leder)
Advokat Ellen Holager Andenæs,
Førstestatsadvokat Siri Frigaard
Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde
Spesialrådgiver Gunnar Larsen

Når Ansvarskommisjonen har avsluttet etterforskningen er det Kontroll- og konstitusjons-komiteen som fremmer saken for Stortinget. Et forslag om riksrett kommer med andre ord fra komiteen og ikke fra kommisjonen.
Hvis Stortinget i plenum beslutter, med alminnelig flertall, å reise riksrettstiltale vil riksretten bestå av Riksrettsutvalget og fem dommere fra Høyesterett.
Riksrettsutvalget er seks medlemmer valgt av Stortinget for en periode på seks år. Stortinget valgte i 2007 følgende medlemmer til Riksrettsutvalget:

Wenche Cumming
Bjarne Mørk Eidem
Eirik Moen
Jorunn Ringstad
Tor Mikkel Wara
Gunhild Øyangen.

Det er også valgt fire stedfortredere.
Alle medlemmer og stedfortredere er tidligere politikere. Av medlemmene, uten at dette nevnes i Stortingets vedtak, er det tidligere politikere fra Ap, SV, H, FrP og SP.
Høyesteretts medlemmer av riksretten består av de fem dommerne med lengst ansiennitet, inkludert justitiarius. Høyesterettsjustitiarius skal være riksrettens president.

Ovenstående viser at det er en lang prosess fram mot riksrett, og at det også etter de endringer i riksrettsordningen som Stortinget gjorde i 2007 fortsatt er politikere som både beslutter om det skal reises tiltale og som utgjør flertall i en eventuell riksrettssak. Slik var det også i perioden 1814-2007, selv om organiseringen av prosessen var annerledes.

Sentrale dokumenter:
Innst. S. Nr. 94 (2006-2007):
http://www.stortinget.no/inns/2006/inns-200607-094.html
Innst. O. Nr. 38 (2006-2007):
http://www.stortinget.no/inno/2006/inno-200607-038.html

Innst. S. Nr. 107 (2006-2007):
http://www.stortinget.no/inns/2006/pdf/inns-200607-107.pdf

Innst. S. Nr. 204 (2006-2007):
http://www.stortinget.no/inns/2006/pdf/inns-200607-204.pdf

Dokument nr. 19 (2003-2004)
http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/2003-2004/dok19-200304.pdf

Grunnloven:
http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-005.html#86

Stortingets forretningsorden:
http://www.stortinget.no/om_stortinget/lover_regler/StortingetsForretnB.pdf