Den 31. juli 1591 ble det stadfestet av Kong Christian IV å innsette sorenskriver (”skrifver”) i hvert sogn som skulle skrive og ”undervise de sex laugretsmend”, dvs. lagmennene. Det kunne være så som så med skrivekyndigheten, og forordningen var nok ment å dekke først og fremst dette behovet. Forordningen kan også tolkes som et visst krav til juridisk kompetanse, men krav til formell kompetanse kom imidlertid ikke før i 1736.

Det er uklart når første sorenskriver i Fosen ble tilsatt, men Knud Hansen var i alle fall i funksjon i 1629. Han drev sildefiske og hadde notbruk. 

De første sorenskriverne hadde en form for akkordlønn, dvs. for hver side de skrev av dommer, tingsvitner, skjøter og lignende, og avhengig av om det ble skrevet på papir eller pergament. Fast lønn over statsbudsjettet ble faktisk ikke vedtatt før ved lov 14. mai 1872, men sorenskriverne hadde i mellomtiden fått oppgjør til sorenskrivergårdene, avhengig av gårdens landskyld. 

Som ledd i avlønningen ble det i 1634 utlagt embetsgårder for sorenskriverne. De første sorenskriverne hadde tilhold på forskjellige steder i Fosen og på Hitra, bl.a. som leilending under Austråt i Ove Bjelkes tid, i Bjugn og i Rissa. Sorenskrivergården på Opphaug ble kjøpt til dette formålet i 1846. Sorenskriver Fredrik Weidemann var første sorenskriver som tok denne gården i bruk. 

I 1964 ble det bygd ny embetsbolig med kontorfløy og sorenskriverkontoret flyttet til Brekstad. Fra 1998 har Fosen Tinghus tilhold i tidsmessige lokaler i Rådhusgata 2 ved Ørland Rådhus. 

Hitra var eget sorenskriverembete mellom 1917 og 1959. De første to sorenskriverne på Hitra bodde i Kristiansund og i Trondheim. Fra 1937 – 1959 var embetsbolig og kontor på Sandstad. Etter den tid ble Hitra og Frøya innlemmet i rettskretsen Fosen.

Dommerfullmektigordningen har lang tradisjon i vårt land. Den første forordning som sorenskriverens medhjelpere er fra 19. august 1735. Denne ble avløst av kgl. res. av 29. november 1845. Her fikk den sivile ”overøvrighet” bemyndigelse til å autorisere edsvorne fullmektiger til å bistå sorenskriveren eller bestyre embetet i sorenskriverens lovlige fravær. 

Det var tidligere ingen formell tidsbegrensning for dommerfullmektiger, men dette ble endret ved ikrafttredelse av domstolloven. Dette ble begrunnet med ”de mange juridiske kandidater som nu er uten stilling” i rundskriv fra Justisdepartementet av 19. juli 1929.

Fosen var ikke et lett distrikt å være sorenskriver i med embetsreiser langs hele kysten av Sør-Trøndelag. Lars Hess Bing som en kort tid var konstituert sorenskriver skriver:

”Tingreiserne, som forefalde 2de Gange om Aaret, nemlig om Sommeren i Juni og om Høsten, i October Maaned, ere meget besværlige og alle til Søes, hvoraf den besværligste og længste Tour er fra Hitterøen til Biørnør. De begynde paa Stadsbygden, som ligger 2 M. fra Trondh., derfra kan reises baade til Lands og til Søes til Ritsen; fra Ritsen reises til Hevne, derfra til Hitterøen, fra Hitteren til Biørnør, derfra til Aafiorden, og fra Aafiorden til Ørlandet. Fogden og Sorenskriveren befordres hver paa en beqevem Baad med 8te Roersfolk”.

Kilder:
Eilert Bjørkvik – ”fiat med schriveren” Sorenskriverembetet 400 år

Eilert Bjørkvik – ”Historisk tilbakeblikk” Årsmelding 1999

Årsmelding 2000 ”Historisk tilbakeblikk”