Om det er den friske luften, den uformelle tonen eller den praktiske tilnærmingen som er avgjørende er ikke sikkert. Men fakta er at mange av jordskifterettenes konflikter løses i naturen, mellom klegg og grantrær, av jordskifterettenes ingeniører. På stedet kan ingeniørene gjennomføre praktiske meklinger slik at partene er enige før saken kommer til rettssalen, skriver domstolmagasinet Rett på sak. Ingeniør Terje Volden i Sør-Trøndelag jordskifterett er en av 122 ingeniører i jordskifterettene. Halvparten av årets dager er han ute i marka hvor jordskifteretten og partene møtes. Det er også her løsningen på konfliktene ofte finnes.

Ingeniøren har førstehåndskontakt med partene og starter gjerne med å forklare hvordan prosessen i en jordskiftesak er, hva partene bør fremskaffe av papir, hvor de finner informasjonen og hva de bør forberede seg på i forhold til den saker de har krevd inn til jordskifteretten.
– En av styrkene våre er å rådgi hvordan partene best kan forberede seg til egen sak. Svært sjelden bruker de advokat. De fremmer saken selv hele veien og det er viktig at vi bistår partene best mulig, sier Volden.

Tredelt arbeidssted
Ingeniørenes arbeidsplass er i marka, på kontoret eller i rettssalen. I marka bistår ingeniørene parter til å komme fram til løsninger på f. eks. grenseforløp der dette er tolkingsspørsmål. Ingeniørene bruker også mye tid på grensemerking, landmåling, taksering av skog, samt å bistå jordskifteretten ved bonitering.
Kontorarbeidet består blant annet av å bearbeide data som er innhentet i feltet, det lages jordskiftekart eller grensekart, og grensebeskrivelsene som skal inn i rettsboka. Skifteplanberegninger med GIS programvare og standskogoppgjør er det også ingeniørene som utfører. Det er ofte ingeniøren som har beregningen av sakskostnader og forslag til
fordeling av disse.
Ingeniørene bistår retten med teknisk kompetanse og fører rettsbok. I mange jordskiftesaker skapes den første kontakt mellom ingeniørene og partene på første rettsmøte, og før jordskiftesaken er klar til avslutting, har gjerne partene og ingeniørene vært sammen med partene på flere befaringer, funnet igjen gamle grensemerker som ikke er sett på generasjoner, og merket og målt inn nye grenser. Jordskifteretten kan da på grunnlag av ingeniørenes arbeide avslutte saken uten flere møter med partene til stede, og uten hovedforhandlinger.

Møte med partene
Lars Håvard Verkland i Domstoladministrasjonen forteller at når ingeniørene tilbringer tid i felt sammen med parter opparbeides det gjennom sin opptreden og fagkunnskap et tillitsforhold.
– Dette er en viktig forutsetning for å få til gode, omforente og fremtidsrettede løsninger. Svært mange problemer og tvister knyttet til fast eiendom blir løst på enkleste nivå, som følge av mekling som ingeniører gjennomfører. Mekling ute i marka forhindrer at mange tvister bringes til ordinær tvistebehandling i jordskifteretten. Partene er fornøyd og sakene løses på en prosessøkonomisk god måte, sier Verkland og legger til at ingeniørens funksjon er dypt integrert i jordskifterettens saksbehandling.
 
Tiden har forandret seg
Tiden har forandret seg. Det gjelder ikke bare utstyr og hva som gjør en eiendom verdifull, men også menneskene. Før 1965, da Økonomisk kartverk ble etablert, måtte jordskifterettene utarbeide nytt kart for hver enkelt sak. Teodolitt, et verktøy for å måle vinkler, har tradisjonelt vært ingeniørenes viktigste arbeidsredskap.
På 1970-tallet begynte elektroniske avstandsmålere å komme på markedet, og utviklingen har siden den tid gått utrolig fort fram. I dag benytter ingeniøren oftest satellittbasert posisjoneringsutstyr i målearbeidet.

Kartgrunnlaget ligger på sentral server, og ingeniøren kan ta med bakgrunnskart på feltpc når han er ute i terrenget og måler. Det tekniske arbeidet har blitt svært mye raskere, enklere og ikke minst sikrere.
Volden forteller at de tidligere brukte tellestav, kalkulator og PC til manuell utregning, samtidig som de både kopierte, klippet og limte kartene.
Når det gjelder endringer i eierforhold og bruksmåter har det blitt færre eiere, men like mange bruk. Mange eiere bruker eiendommen som fritidsbolig og mange ønsker å benytte eiendommen til nye formål, som f.eks. turisme. Alt dette kan skape nye problemstillinger som partene ikke klarer å løse selv. Dermed søker de hjelp hos jordskifterettene.

Også mennesker og mentalitet har forandret seg noe. Den gamle bonden som var knyttet til bruket sitt og til den tradisjonen som fulgte der er borte. Den moderne bonden har nå ofte det samme forløpet som andre yrkesgrupper, blant annet med mer skolegang og erfaring fra andre yrker, mener Volden.
Verdien har også forandret seg. Terje Volden kan fortelle at verdien på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var knyttet til dyrking av utmark. I dag er det helt andre potensialer; hyttebygging, småviltjakt, lakse- og elvefiske for å nevne noe.
Tradisjonelt jordskifte er betydelig redusert parallelt med at det tradisjonelle landbruket ikke lenger er så attraktivt. Nye tider skaper nye problemer, dermed også nye typer saker for jordskifterettene.

Appellere til det rasjonelle
En av ingeniørens viktigste roller er å skape tillit. Det ligger sterke følelser i mange av sakene. En konflikt har ofte gått i generasjoner og forholdet mellom partene kan være svært dårlig. Volden forteller at kunsten er å få partene til å undertrykke det emosjonelle og gjennom å argumentere, få dem til å tenke rasjonelt.

”Dokk e’ jo bitre uvenna!”
Som eksempel på hvordan en sak kan fortone seg i marka forteller Volden om to naboer som i et utmarkområde stod hardt mot hverandre. Den ene hadde hatt ei seterbu tett på naboens, men hadde flyttet denne til et lavereliggende lyngområde. Nå ville han flytte hytta tilbake til setervollen igjen nærmest som en hevnakt. Volden sa det som det var når han hadde gått runden med de to svært misfornøyde og lite meddelsomme partene – ”Det må da være dumt, så bitre uvenna som dokk e!” Da lyste partene opp for første gang; det var de helt enige om – at de var bitre uvenner.
Resultatet til slutt ble at seterbua ble liggende der den var og at det ble enighet om størrelsen på tomta. Allerede mens Volden merket grensa lå de to partene i lyngen og pratet sammen – noe de ikke hadde gjort på flere år. I dag er forholdet mellom de to brukene godt.
– Vi har mange eksempler som viser at konflikter kan løses i en uformell setting som dette. Poenget i bunn og grunn er at samfunnet skal fungere, for det hjelper ikke å ha rett hvis alt annet går i lås, avslutter Terje Volden.