Meny

Denne siden gir en oversikt over utviklingen i jordskifte og jordskiftedomstolene. Se også venstremenyen for eldre jordskifte-dokument.

Det tradisjonelle jordskiftet

Jordskifte har lange tradisjoner i Norge. De første bestemmelser om visse former for jordskifte går tilbake til Frostatingsloven og Gulatingsloven. Jordskifteloven Også Magnus Lagabøters landslov av 1274 inneholdt regler for skifte av jord som sikret alle teiger i forhold til sin landsskyld. «Soleis skal det skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode etter landsskylda» heter det i landsloven. Lovens tekst gjaldt i første rekke leilendingsskifte. Videre kunne enhver bruker - eier eller leilending - forlange sin part utskilt fra sameiet eller samdriften. De utskilte teigene skulle avmerkes med grensesteiner støttet av 2-3 vitnesteiner.  

Bestemmelsene om jordskifte i landsloven ble videreført i Norske Lov av 1604 og - uten nevneverdige endringer - i Norske Lov av 1687. Utskiftning av sameieskog begynte på 1700-tallet. Mot slutten av 1700-tallet ble spørsmålet om utskiftning av teigblandet jord reist.

1821 - Den første særskilte utskiftningsloven

Lov angaaende Jords og Skovs Udskiftning av Fællesskab, ble vedtatt 17. august 1821. Etter denne loven skulle utskiftning av sameie og teigblanding i utgangspunktet løses i minnelighet av partene selv. Der man ikke kom fram til minnelig løsning, kunne utskiftning avholdes av en rett som var sammensatt av sorenskriveren og fire skjønns- og takstmenn oppnevnt av fogden.

Utskiftning av jordfellesskap etter 1821-loven fikk ikke så stort omfang mot målet om å avskaffe jordfellesskapet i Norge. En kommisjon ble nedsatt, og arbeidet resulterte i ny utskiftningslovgivning (lov om Jords og Skovs Udskiftning av 12. oktober 1857). Etter 1857-loven ble utskiftningen utført av en utskiftningsformann og to menn oppnevnt av fogden. Utskiftningsformannen var offentlig tilsatt, og han skulle være fagkyndig i eiendomsutforming, landmåling og karttegning. De fleste utskiftningsformenn hadde bakgrunn som offiserer. Ved lov av 22. mai 1897 ble utdanningen av jordskiftekandidater lagt til Norges Landbrukshøgskole på Ås.

1857-loven og etterfølgende lover har gitt oss ordningen der offentlig utskiftning (jordskifte) foregår i en domstol med fagkyndig dommer.

Kompetanse til å løse tvister

I 1882 kom ny lovgivning som la utskiftningen til en særdomstol, utskiftningsretten. Etter 1821-loven kunne tvister innenfor skiftefeltet om eiendomsrett, bruksrett og andre rettigheter bli avgjort ved kjennelse. Skiftefeltet er det området som omfattes av jordskiftet.

Med 1882-loven fikk utskiftningsretten hjemmel til også å løse tvister mellom skiftefeltet og naboeiendommer, noe det var stort behov for. Etter 1882 kom det flere ganger forslag om at utskiftningsretten skulle få kompetanse til å avgjøre tvister om eiendomsgrenser uten at dette var en del av utskiftningssak. Ved lovendring i 1934 ble det gitt hjemmel til å holde grensegang som egen sak. Fram til 1934 var lovgivers holdning at selvstendige grensetvister hørte inn under de alminnelige domstoler. 

Utskiftning blir til jordskifte

I jordskifteloven som fra 1950 ble kompetansen i grensegangssaker utvidet til også å gjelde grenser for alltidvarende bruksretter. Jordskifterettenes myndighet i grensegangssaker har ikke vært geografisk avgrenset, og omfatter også byer og tettsteder. 

Med jordskifteloven av 1950 kom begrepet jordskifte inn som erstatning for utskiftning.

Rettsutgreiing som ny sakstype

Da jordskifteloven av 1950 ble erstattet av 1979-loven, ble rettsutgreiing innført som ny sakstype. Ved rettsutgreiing klarlegges gjeldende rettsforhold i et område der det er sameie eller rettslig grunnet sambruk.

Tilsvarende som for grenser og rettsutgreiing, har det foregått en utvikling av jordskifterettenes judisielle kompetanse som skjønnsrett. Jordskiftettene har, spesielt ved innføring av 1979-loven og etterfølgende endringer, fått kompetanse til å holde ulike typer skjønn. En viktig endring var at jordskifterettene fikk hjemmel til å skaffe grunn til offentlig vei og jernbane gjennom arealbytte. Lovrevisjon som ble satt i verk i 1999 utvidet denne hjemmelen. 
I 2006 ble rettsmekling innført i grensegangs- og rettsutgreingssaker

Gjeldende jordskiftelov

Gjeldende jordskiftelov ble innført 1. januar 2016. Loven inneholder flere viktige reformer, blant annet et enklere ankesystem. Jordskifteoverretten ble med innføring av ny lov avviklet, slik at alle anker skal behandles av lagmannsretten. 

Jordskifterettenes historie
- fra Udskiftningsvesenet via Jordskifteverket til jordskifterettene

Historien om organisering av jordskiftearbeidet henger nøye sammen med utvikling og revisjon av utskiftnings- og jordskiftelovene. Ved 1857-loven som trådte i kraft 1. januar 1859, ble Utskiftningsvesenet opprettet. Dette var navnet på organisasjonen fram til 1951, da navnet ble endret til Jordskifteverket. Navnet Jordskifteverket omfattet alle jordskifteretter, jordskifteoverretter og administrativt og faglig støtteapparat som fotogrammetrisk avdeling, landskonsulenter, sentral ledelse og fylkesjordskiftekontor.

Det har vært gjennomført flere organisatoriske endringer de siste 20-25 årene. Jordskifteverket etablerte i 1985 en administrativ inndeling i fylker. Fylkesjordskiftekontorene ble regionale administrative enheter. Levetiden på denne organiseringen var relativt kortvarig. Fra 2002 utgjør hver jordskifterett en egen administrativ enhet. Jordskifterettene ble samtidig fellesnavnet for jordskifterettene og jordskifteoverrettene.

I 1992 ble tallet på jordskifteoverretter redusert fra ni til fem.Den administrative ansvaret ble fra 1. januar 2006 flyttet fra Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim. Som følge av en omorganisering i 2001-2002 ble tallet på jordskifteretter redusert. I perioden fram til 2016, var det 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter i Norge. Fra 1. januar 2016 ble jordskifteoverrettene lagt ned. Ansvaret for anker fra jordskifterettene ligger nå til lagmannsrettene.

Jordskiftekartet som historisk dokument

Sluttproduktet i en jordskiftesak er ei rettsbok, grensemerker satt ut i terrenget og et jordskiftekart. Grensemerkene i gammel tid var ofte nedsatte grensesteiner med vitnesteiner og innhogd kors, kors i fjell og gamle furutrær som er korshogd. I nyere tid avmerkes grensene med metallbolter.

Alle grenser som jordskifteretten setter ut i terrenget blir innmålt, sånn at det skal være mulig å rekonstruere gamle grenser hvor grensemerker mangler. I moderne tid er grensene også koordinatfestet.

Etter grensemerking og måling, blir grensene inntegnet på et jordskiftekart. I tillegg til grensene, blir også annen informasjon sånn som bygninger, veger, brygger og annet inntegnet. Det finnes jordskiftekart fra 1860-årene. I historisk sammenheng er gamle jordskiftekart av stor verdi. Selv om ny teknologi (GPS, digital kartbehandling med mer) har forandret framstillingsmåten, er sluttproduktet det samme som før. Rettsbok, grensemerker i terrenget og nøyaktige jordskiftekart. 

Her er et eksempel på et gammelt jordskiftekart: 

Eksempel på Jordskiftekart

 

Siden ble sist oppdatert: 26.07.2017, kl. 15:27