Meny

Uklare grenser og rettsforhold er svært vanlig problem som jordskifteretten møter i nesten alle saker.

Ofte ønsker eierne bare hjelp til å få fastslått hvor grensa mellom eiendommene går, eller hvilke eiendomsforhold som gjelder i et konkret område. Jordskifteloven inneholder bestemmelser for slike saker. 

Grensefastsetting

Grensefastsetting er en egen sakstype, jf. jordskifteloven § 4-2. Der det er uklare grenser mellom eiendommer, kan jordskifteretten fastsette hvor grensen går. Grensegang kan også gjelde grenser for bruksretter til veger, stier, båtfester m.m. Etter å ha fastsatt hvor grensen går, avmerkes grensen i terrenget og kartfestes og beskrives med koordinater for å forebygge framtidige tvister.  

Rettsutgreiing

Uklare eiendoms- og bruksrettsforhold kan avklares gjennom en rettsutgreiing, jf. jordskiftelovens § 4-1. Formålet med rettsutgreiing er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan en i en rettsutgreiing få avklart hvem som har grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer har rett til å utnytte området i fellesskap.

I alle saker hos jordskifteretten, både slike grensegangs- og rettsutgreiingssaker og i jordskiftesaker forøvrig, vil jordskifteretten først fastslå eiendoms- og rettighetsforholdene. Det spesielle med grensegangs- eller rettsutgreiingssak er at saken avsluttes når eiendomsgrenser og rettigheter er klarlagt og fastslått.

Siden ble sist oppdatert: 03.03.2017, kl. 10:13