Meny

Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det altså av arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.

Samboere med felles barn har en begrenset rett til uskifte og en begrenset rett til arv etter arveloven. Samboere uten felles barn må skrive testament hvis de ønsker at den gjenlevende samboeren skal ha rett til arv.

Registrerte partnere er likestilt med ektefeller. Det som sies om ektefeller nedenfor, gjelder derfor også registrerte partnere. Tingretten hjelper deg til å sette opp en liste over avdødes arvinger.

Er jeg arving etter arveloven, 1., 2. eller 3. arvegangsklasse?



Barn og barnebarn

Avdødes barn og barnebarn kalles "første arvegangsklasse" i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, dvs. barnebarna.
Hvis avdøde verken har barn eller barnebarn, går arven videre til mor og far.

Mor, far, søsken, nieser og nevøer

Dette er "andre arvegangsklasse". Hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken).

Hvis noen av disse heller ikke er i live, går deres arvedel videre til deres barn (avdødes nevøer eller nieser). Om en nevø eller niese ikke er i live, men har egne barn, går arven også her videre.

Halvsøsken til avdøde er også i andre arvegangsklasse. Men de vil bare arve den av foreldrene som de hadde felles med avdøde. Det er bare når avdøde ikke har slektninger i andre arvegangsklasse, at arven går videre til besteforeldre, tanter og onkler.

Besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner

Besteforeldre er tredje arvegangsklasse. Hvis besteforeldrene ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså den avdødes tanter og onkler. Hvis de heller ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså avdødes fettere og kusiner.
Arven går til staten hvis det ikke finnes noen slektninger i denne arvegangsklassen, og hvis avdøde ikke har skrevet testamente til fordel for andre. Barn til avdødes fettere eller kusiner er ikke arvinger etter arveloven.

Rett til å sitte i uskifte for gjenlevende ektefelle

Hvis avdøde verken hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn) eller særeie, kan gjenlevende ektefelle velge å sitte i uskifte. Dette kan skje uten at det kreves samtykke eller underskrift (godkjenning) fra medarvinger. Disse har først rett til arv når uskifteboet opphører.
Er det særkullsbarn (det vil si barn fra tidligere ekteskap eller forhold), må hun/han/de samtykke i at gjenlevende ektefellen får sitte i uskiftet bo. Det samme gjelder hvis avdøde etterlater seg særeie. Det kan alternativt foretas et skifte med særkullsbarn, slik at gjenlevende ektefelle bare sitter i uskifte med fellesbarn.

Forutsetningen for å sitte i uskifte er videre at gjenlevende ektefelle overtar ansvaret for avdødes gjeld. Skjemaet som brukes i den forbindelse er ”Melding om uskiftet bo” (Begjæring om uskifteattest) GC-5331 B.

Tradisjonelt har gjenlevende ektefelle som oftest valgt å sitte i uskifte med formue som ektefellene skal dele. Det er mange som ikke reflekterer over andre muligheter. Det bør man. Det bør derfor grundig vurderes hva som passer best i den konkrete situasjonen. I enkelte tilfeller kan det forhold at gjenlevende ektefelle er sikret å arve et minstebeløp, medføre at vedkommende blir enearving til alt det ektefellen etterlater seg.
Les mer om dettte i arvelovens § 6.

Videre bør normalt ikke yngre mennesker sitte i uskiftet bo. Ofte må man likevel skifte etter noen år fordi man ønsker å gifte seg på nytt. Det kan også være økonomisk langt mer fordelaktig å skifte straks på grunn av konsekvensene av uskifte med hensyn til hva som går inn i uskifteboet. Midler som ellers ville vært holdt utenom f.eks.: forsikringer, arv, egne inntekter osv, går inn i uskifteboet. Vær derfor oppmerksom på at det kan velges andre alternativ enn uskifte.

Uskifte innebærer i utgangspunktet at man får fri rådighet over hele boet i levende live. Fast eiendom kan selges til vanlig pris og boets verdier kan brukes uten samtykke fra fellesbarn eller andre slektninger. Det gjenlevende ektefelle ikke har lov til uten eventuelt samtykke, er å gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets formue. Det er heller ikke lov til å misskjøtte boet (fer misleg åt så buet minskar unødig eller blir utsett for vesentleg minking):
Les mer om dette i arvelovens § 24.


Rett til minstearv for gjenlevende ektefelle

Gjenlevende ektefelles arverett fremgår av arveloven,
les mer om dette i arvelovens § 6.
Gjenlevende ektefelle er alltid sikret å arve et minimumsbeløp etter sin ektefelle, hvis ektefellen etterlater seg mer enn det som går med til dekning av begravelsesomkostningene. Denne minstearven tilsvarer 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden når avdøde etterlater seg livsarvinger (fellesbarn/særkullsbarn, barnebarn). Minstearven er 6 ganger grunnbeløpet når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger. Fra 01.05.2008 er grunnbeløpet (G) kr. 70.256,-. Dette justeres hvert år med virkning fra 01.05. Se eksempler på utregning under punktet ”Eksempler på utregning av arv”.

Avdødes formue er avdødes eventuelle særeie og vanligvis halvparten av begge ektefellers formuer som ektefellene har oppspart ved egen innsats under ekteskapet. Det som er igjen av hva hver av ektefellene hadde av formue da de giftet seg og av det hver av dem har mottatt av arv og gave under ekteskapet fra andre enn ektefellen, kan normalt kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling). Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Gjenlevende ektefelle blir altså enearving til alt avdøde ektefelle etterlater seg dersom:

· avdødes formue etter fradrag av gjeld og begravelsesutgifter ikke overstiger den aktuelle minstearv

· eller i tilfeller der avdøde ikke etterlater seg barn, foreldre, søsken, søskens barn (nevøer/nieser) som er i live ved dødsfallet (selv om din ektefelle etterlater seg større verdier enn minstearven).
Unntak er hvis ektefelle i testamente har bestemt annet (se arveloven § 7)

Lovbestemt arv utover minstearv

Størrelsen på gjenlevende ektefelles arverett avhenger av hvilke slektsarvinger avdøde etterlater seg.

Gjenlevende ektefelle arver en fjerdepart av dødsboet dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven til minstebeløpet.

Dersom gjenlevende ektefelle arver mer enn minstearven skal avdødes livsarvinger, enten de er fellesbarn eller avdødes særkullsbarn ha minst 2/3 av avdødes bo som såkalt ”pliktdelsarv”. Det vil si at avdøde ikke kunne ta fra dem denne arven ved å opprette testament. Avdøde kan ha opprettet et testament som innebærer at gjenlevende ektefelles arverett øker fra lovbestemte ¼ (25%) til 1/3 (33%).

Dersom det ikke foreligger testament, arver gjenlevende ektefelle en halvpart av dødsboet dersom avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Dersom det arvede beløpet i så fall utgjør mindre enn minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp, er det reglene om minstearv som får anvendelse.

Dersom avdøde ikke hadde opprettet testament og heller ikke hadde barn, foreldre, søsken eller søskens barn eller etterkommere etter disse, i live ved dødsfallet, blir gjenlevende ektefelle enearving.

Arv etter testament

Den arvefordelingen som er beskrevet foran, gjelder bare dersom avdøde selv ikke har endret den ved å opprette testament på gyldig måte. Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter etter loven. Et testament som innskrenker rettighetene, er ikke gyldig med mindre den andre har fått kjennskap til det før ektefellen døde. Rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.

For mer informasjon, se Justisdepartementets nettsider:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/arv.html?id=551977

Siden ble sist oppdatert: 19.11.2012, kl. 12:58