Tingrettsdommer Kristian Jahr har arbeidet med regelverksutvikling for tolking i straffesaker. Han har klare oppfatninger om hvordan tolking skal foregå.

Det er retten som har ansvar for at det brukes tolk når det er nødvendig i straffesaker. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) har fastslått at bevisbyrden for at sakens opplysning er god nok ligger på domstolen, også når det gjelder behovet for tolking og oversetting av dokumenter. EU arbeider også med å sikre at medlemslandene følger EMK på dette punktet.

Jahr har blant annet ledet en arbeidsgruppe for regelverksutvikling for tolking i forbindelse med straffesaker. Han peker på at god og riktig tolking er et rettssikkerhetsspørsmål. I de fleste saker tror han at tolkingen er god nok. Men han mener at dommere må være oppmerksomme på at tolkefeil forekommer oftere enn man tror. Rett på sak har spurt ham om hva som er viktigst å tenke på i forbindelse med tolking i rettssaker.

Beramming
- Praktisk er vi i domstolene avhengige av at partene, og særlig politiet, sier i fra om når det er behov for tolking. Retten må likevel vurdere tolkebehovet, herunder om det trengs en eller flere tolker. Hvis det skal tolkes over flere dager, lønner det seg ofte økonomisk med to tolker. Ellers må det tas hyppige pauser av hensyn til tolken, slik at saken tar mye lengre tid.
-  Tolkekvaliteten blir dårligere dersom det skal tolkes sammenhengende gjennom lang tid. Normalt trenger tolken pause i alle fall hvert tredje kvarter.
- Dersom det skal tolkes konsekutivt, må man regne med at hovedforhandlingen tar opptil dobbelt så lang tid som man ellers ville beregnet. Selv om det meste skal tolkes simultant, må man plusse på en god del, i alle fall 50 prosent.

Vurdering av behov
Det er ikke alltid enkelt å vurdere tolkebehovet. Når noen ber om tolk, skal det mye til å si nei. Men hva hvis de selv mener at de kan godt nok norsk?
- Mange overvurderer sine språkkunnskaper, og det er noe helt annet å klare seg i dagliglivet enn å beherske språket som snakkes i retten. Mangelfull tolking blir jo dessverre først oppdaget en stund ut i hovedforhandlingen. Da vil en utsettelse for å skaffe tolk by på store ulemper. I slike situasjoner har man egentlig ikke noe valg. Derfor er det viktig at slike problemer oppdages så tidlig som mulig, sier Jahr.

Hvem skal tolke?
- Statsautoriserte tolker gir sikkerhet for god tolking, men autoriserte tolker finnes foreløpig på et fåtall språk. I domstolenes tolkeregister har man forsøkt å gruppere tolker i kategorier etter utdanning og kvalifikasjoner, men registeret i seg selv gir jo ingen garanti for god tolking. Mange uten formelle kvalifikasjoner har gjennomgått UDIs såkalte "ToSpot"-test, men den gir bare svar på om kandidaten har forståelse for enkelte grunnleggende ord og uttrykk. Testen kan skille ut enkelte som ikke egner seg. Hvis testen ikke er bestått, bør vedkommende ikke oppnevnes. Men bestått test er ingen garanti for at man er en god tolk.
- Det er viktig at den tilgjengelige tolken med høyeste kvalifikasjonskategori blir tilkalt. Er det ikke mulig å skaffe tilstrekkelig kvalifisert tolk, må saken heller omberammes, påpeker Jahr.
- Det er også viktig å huske på at innkalling og tiltale må forkynnes på et språk vedkommende forstår. Her tror jeg det kan svikte av og til. I meddomsrettssaker er jo dette påtalemyndighetens ansvar, men hvis det er opplyst at tiltalte trenger tolk, må dommeren sjekke at innkallingen har vært oversatt eller tolket før man vurderer å fremme saken i tiltaltes fravær.
- I pådømmelsessaker bør retten sørge for å oversette innkallingen før den forkynnes. I Oslo tingrett er det også vanlig å legge ved kopi av politiets påtegningsark med straffeforslag. Dette bør jo i så fall også oversettes. Ellers vil minoritetsspråklige siktede i slike saker bli stilt dårligere enn norsktalende, og det er uheldig. Enten går de glipp av muligheten for tilståelsesdom, eller de møter dårligere forberedt.

Tolken må brukes riktig
Det har nok blitt en klart økt bevissthet de siste årene om riktig bruk av tolk. Men mange som møter i retten, også profesjonelle aktører, vet fortsatt ikke hvordan man skal kommunisere gjennom tolk. Ofte kan det være lurt at dommeren sier litt om de enkle prinsippene som gjelder. Man må for eksempel snakke direkte til samtaleparten og ikke til tolken, slik at tolken kan tolke det som blir sagt mest mulig ordrett. Hvis tolkingen skjer i kortere sekvenser enn det snakkes, er det grunn til skepsis. Har tolken fått med seg alt? Det samme gjelder hvis en tilsynelatende kort setning gjengis med svært mange ord. Man bør også være på vakt om det oppstår samtaler mellom tolken og den minoritetsspråklige under tolkingen, selv om dette av og til er greit for å oppklare språklige tvetydigheter.

Forkynning
Kristian Jahr peker på at ved forkynning må domfelte få kunnskap om hele dommen og ikke bare domsslutningen.
- Frammøteforkynning er kanskje ikke så godt egnet når det skal brukes tolk. Ialle fall må det påses at hele dommen tolkes for domfelte. I alvorligere saker bør det vurderes å sende dommen til oversetting før den forkynnes. Jeg vet også at enkelte dommere spør domfelte om han ønsker dommen oversatt skriftlig. I rapporten om regelverksutvikling ved tolking ble det foreslått at domfelte alltid kunne kreve skriftlig oversettelse av dommen.

Fri bevisvurdering
Med de muligheter for misforståelse som ligger i tolking melder seg spørsmålet om dommerne bør vekte tolkede utsagn annerledes? Jahr peker på at ettersom det er fri bevisvurdering vil det i praksis være vanskelig å mene noe om hvilken vekt retten har lagt på muligheten for tolkefeil.
- Det er nok likevel riktig å ha i bakhodet at tolkefeil kan oppstå. Unøyaktigheter i tolkingen skjer i de fleste rettssaker.

Kristian Jahr vil at domstolene skal få bedre støtte i bruken av tolk:
Domstoladministrasjonen må vedlikeholde tolkeregistret i Lovisa fram til det skjer en sammensmeltning med Nasjonalt tolkeregister. Han ønsker også bedre opplæring for dommere, for eksempel gjennom rollespill på Startkurset for dommere.Tolking er nå kommet inn på Startkurset, men kun gjennom at en tolk forteller om hvordan det er å tolke i rettssaker. Jahr mener også at det må opprettholdes et godt utdanningstilbud til tolkene, og er glad for at det til høsten starter en permanent tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo. Nederlandsk, mandarin, polsk, nordsamisk og swahili er blant språkene som prioriteres i høst.

Jahr er også spent på hvordan departementet følger opp rapporten om regelverksutvikling som ble lagt fram i 2005. Aina Karine Nordbye i Justisdepartementet forteller at de har foretatt ytterligere utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser av rapportens forslag. Hun sier til Rett på sak at rapporten vil bli sendt på høring i løpet av 1. halvår 2007.

Tolkeregisteret
Det var planlagt en kobling mellom domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa og Nasjonalt tolkeregister, som driftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Denne er utsatt på grunn av at DA har sett seg nødt til å prioritere andre oppgaver som innføring av ny tvistelov. Mye tyder derfor på at det ikke vil være aktuelt med en slik oppdatering før 2008.

- - - - -
Andre tips for saker med tolking:
• Partene har krav på å få uttale seg om hvem som skal brukes som tolk før vedkommende oppnevnes. Lovisa legger i dag ikke opp til dette, så retten må huske å sende partene en kopi av oppnevningen, slik at de kan si ifra hvis de har innvendinger.
• Det er god praksis å sende tolken kopi av de viktigste dokumentene i forbindelse med oppnevningen. I Oslo tingrett sender de med tiltalen i meddomssaker. I pådømmelsessaker er det lurt å sende med kopi av siktelsen.
• Når du søker tolk i Lovisa så trunker, for eksempel bengal*. Da fanges flere skrivemåter og dialekter opp. Husk også å sette maks visningstall øverst til høyre til 999, ellers kan man gå glipp av mange tolker.
• En metode for å teste om tolkingen går greit kan være en omvendt prøve. Be den minoritetsspråklige om å gjengi et spørsmål for å se om det er riktig oppfattet.
• Det er viktig å passe på at tolken ikke glir over i en rolle som sakkyndig eller vitne, f.eks. ved å bli spurt om forhold som angår språk eller kultur i tolkebrukerens hjemland. Det blir en sammenblanding av roller som kan skape habilitetsproblemer. • I utgangspunktet skal alt som blir sagt i retten tolkes. Men hvis tiltalte forstår norsk godt, kan det nok vurderes å sløyfe tolkingen av prosedyrene dersom tiltalte samtykker.