Byggesakens gang
Justisdepartementet ga i 1996 Statsbygg i oppdrag å bygge nytt tinghus i Tromsø. Opsjonsavtale om kjøp av tomt ble inngått med Tromsø kommune høsten 1997. Tomten omfatter søndre del av Seminartomta. Tinghuset er lokalisert på vestre del av tomten, området øst for tomten er mulige utvidelsesarealer for tinghuset eller framtidig lokalisering for andre statlige institusjoner.

Prosjektet ble annonsert som en begrenset prosjektkonkurranse våren 1998 – og etter en intern vurdering ble fem grupper invitert til å delta i konkurransen. Målsettingen med konkurransen var å få vist hvordan de programmerte funksjoner kunne løses - både arkitektonisk og funksjonelt. Det ble samtidig lagt vekt på at forslagene skulle være arealøkonomiske innenfor det gitte romprogram.

Vinnerprosjektet er tegnet av Bergersen Arkitekter AS og Lusparken Arkitekter AS. Prosjekteringen startet høsten 1998 og forprosjekt var ferdig i juli 1999. Anbudene ble sendt ut i mai 2000. Byggearbeidene startet opp i september 2001 og nybygget ble tatt i bruk i mars 2003.

Bygningsmessig beskrivelse
Tinghuset består av foajé, vrimlehall, rettssaler, seremonirom (vigselsrom), undervisningsrom, møterom, kantine og kontoravdelinger.

Situasjon
Tinghuset i Tromsø ligger i utkanten av sentrum like ved Tromsøbrua. Tomten er en del av den tidligere "Seminartomta" på hjørnet mot Skippergata og Elvegata. Tinghusets hovedadkomst og forplass henvender seg mot sentrum og Fridtjof Nansens Plass. Plassen åpner seg mot Tromsøsundet og danner en åpen allmenning mellom bruhodet og tinghuset.

Personalinngang, politi- og økonomiadkomst er lagt til sokkel mot øst. Mot Skippergata ligger "verdens nordligste almelund". Almelunden danner inngangen til det nye parkdraget mellom tinghuset og et kommunalt omsorgssenter. Under parkdraget ligger et offentlig parkeringshus.

Arkitektonisk utforming
Intensjonen har vært å skape et visuelt åpent tinghus. Torgrom/ vrimlehall og rettssaler har store glassflater som gir utsikt mot byen og tillater tidvis innsyn.

Tinghuset er i tre etasjer og sokkel. De aller fleste rettssalene ligger samlet på ett plan. Bygningen er gitt en enkel og tilnærmet rektangulær form hvor rettssalsetasjens betydning uttrykkes gjennom høyde og glassflater. En markert gesims rammer inn huset og gir det et samlet uttrykk.

Tinghusets planprinsipp er delt i to soner. Ytre sone er tilgjengelig for publikum, mens indre sone kun er tilgjengelig for ansatte ved domstolene. De to sonene møtes i rettssaler og ulike resepsjoner. I bygningens utforming er det lagt stor vekt på visuell åpenhet mellom de to sonene.

Torgrom og vrimlehall:

Forplass med trappearrangement og tinghusets torgrom/vrimlehall danner en sammenhengende flate i to nivåer hvor torgrommets glassfasader skiller ute og inne. Seremonirommet ligger fritt plassert på denne flaten med adkomst fra torgrommets nedre nivå, mens de fleste rettssaler nås fra øvre nivå. Trappeforbindelsen til vrimlehall med tilliggende rettssaler i kjeller kan stenges slik at denne delen av tinghuset kan holdes åpen utover åpningstiden for resten av huset. 

Fra torgrommet fører trapp og heis til gallerier i 2. og 3. etasje. Galleriene leder til publikumskantine og resepsjoner for tingretten, lagmannsretten og statsadvokatene.

Rettssaler:

Tinghuset i Tromsø har 11 rettssaler hvorav to er jurysaler. Det har vært en målsetning at flest mulig av rettssalene skal ligge mot yttervegg med direkte dagslys og utsikt. Alle rettssaler unntatt én oppfyller dette.

Alle rettssalene har gulv og podium av oljet eikeparkett. I de to største rettssalene er veggene av plater med finert og beiset lønn. Alle de øvrige salene har vegger av malte gipsplater.

Rettssalene er utformet med stor himlingshøyde over dommer- og aktørplasser med en lavere himling av eikespiler rundt. Den høye himlingen følger veggenes materialbruk.

Rettssalsinnredningene er utformet spesielt for huset og tilpasset rettssalenes størrelse og bruk. Innredningen er utført i beiset eik med bordplater av finert lønn.

Seremonirom/vielsesrom:

Seremonirommet med birom er utformet som eget frittliggende volum nær hovedinngangen. Ventesonen er en del av torgrommet og ligger ut mot forplassen.

Innvendig er seremonirommet tilnærmet kubisk. Gulvet er i oljet eik, vegger og himling av beiset lønn. Nord og sørvegg i rommet er en del av den kunstneriske utsmykkingen. Veggene er sammensatt av store gjennomskinnelige paneler av støpeglass. Utvendig er seremonirommet kledd med eikepanel.

Undervisningsrom:
Undervisningsrommet ligger inntil de to rettssalene i sokkeletasjen. Rommet har samme materialbruk og utforming som de mindre rettssalene. I tillegg til vanlig undervisningsformål kan rommet også brukes som rettssal.

Kantine:

Kantinen ligger over Rettssal 1, som en hylle i torgrommet. Serveringsdisken skiller publikum i ytre sone og ansatte i indre sone. Kantinen har terrasse mot almelunden i vest, og rekkverk og gulv er av eik.

Kontorer:

Tingrettens kontorer er plassert i 2. etasje, mens lagmannsretten og statsadvokatenes kontorer er plassert i atskilte avdelinger i 3. etasje. Resepsjonene for de ulike kontoravdelingene har visuell kontakt med og er lett tilgjengelige fra torgrommet. Kontorene har nær kontakt med personalinngang. Tingretten og lagmannsretten har separat heis og trappeforbindelse til rettssalene i indre sone. Statsadvokatene har egen kantine.

Kontorene har gulv av linoleum, malte gipsvegger og systemhimlinger. Vegger mot korridor er av eikepanel og glass. 

Møterommene er spesielt utformet og ligger ved yttervegg eller mot torgrommet eller vrimlehallens atrium. 

Utvendig materialbruk
Som utvendig mur er valgt en varmgul betongstein i vegger og pilastre. Muren har sokkel av granitt. Vinduer og beslag er av pulverlakkert aluminium. Inngangsdør og åpningsvinduer er av oljet eik. Rettssal 1 mot vest har vegger av liggende oljet eikepanel. Gesimsen er av varmforsinket kanalstål. Utvendig trapp og forplass er av prikkhugget granitt. Trappetrinn er kompakte med innfelte lys.

Innvendig materialbruk
For å understreke bygningens åpenhet mot byen, er den utvendige materialbruken delvis også benyttet i tinghusets torgrom/vrimlehall. Betongsteinen går over i betong påført filts i en tilsvarende varmgul farve. Gulvene er av slipt granitt i fallende lengder og ulike bredder. Vegger rundt Rettssal 1 har samme eikekledning som utvendig. Glassveggene mot Elvegata og Skippergata er systemfasade med innvendig solavskjerming. Torgrommet har himling av eikespiler. Resepsjon og seremonirom er kledd med eikepanel. Hovedtrapp har trinn og repos av eikeparkett. Rekkverk er av sandblåst og lakkert stål med håndleder av eik.

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg nedsatte utsmykkingsutvalget. Over byggebudsjettet ble det avsatt 1,55 mill. kr til kunstnerisk utsmykking, inkl. administrative kostnader. Utsmykkingen er lagt til seremonirommet og vrimlehallen, samt to av rettssalene.

Seremonirom:
Utvalget ønsket at utsmykkingen skulle bygge opp omkring atmosfæren rundt en vielse og gikk inn for å gi glassfasadene i rommet en kunstnerisk dimensjon.

Den tyske glasskunstneren Detlef Tanz (f 1951) har stått for utsmykking av seremonirommet. Utsmykkingen er utført i fusjonsglass og dekker veggene mot sør og nord. Veggene består av støpte glasspaneler som er gjennomskinnelig uten at man kan se hvem som befinner seg inne i rommet. Veggene utgjør hver 49 kvm, hvorav hvert glasspanel måler 120 x 164 cm i 25 mm tykkelse. Glasset inneholder sandblåste strukturer i bølgeform. Det transparente glasset forandres i ulik belysning og kan referere til brudeslør, is eller nordlys.

Vrimlehall:
Vrimlehallen er bygningens mest sentrale offentlige rom og bærer preg av den gjennomgangstrafikk som vil foregå inn og ut av rettssalene. Mange vil oppholde seg her. Utvalget ønsket en integrert utsmykking som skulle virke beroligende hos et publikum i varierende sinnsstemninger.

Utsmykkingen er utført av den finske kunstneren Oili Puolitaival (f. 1960) og lagt til de betongkledde veggene i hallen. Kunstneren har tegnet med kullstift på egne betongplater støpt i lysere valører. Platene er innfelt i egne nisjer, utspart i betongveggene, og utgjør tre serier som setter mennesket i fokus. Tanken er at bildene kan virke gjenkjennende og skape ettertanke i en ofte spent situasjon.

To av seriene er kombinert med blått plexiglass som kan referere til himmelen i november. Utsmykkingen rommer mange dimensjoner i innhold, men også i de ulike måtene som platene er integrert i veggen. På denne måten bærer utsmykkingen preg av noe klassisk, men også noe tidsriktig.

Rettssal 1 og 8:
To norske kunstnere, Anne Sæland (f. 1944) og Alf Salo (f. 1959), har utsmykket henholdsvis rettssal 1 og 8.

Anne Sæland arbeider med selskinn. Ved å montere sammen "rapporter" hvor pelsretningen varierer, oppnår hun interessante lysrefleksjoner. Refleksjonene forandrer seg avhengig av hvor man befinner seg i rommet, og vil også forandres i forhold til belysningen utenfra. Teppet måler 2x3 m.

Alf Salo maler innenfor en abstrakt konstruktivistisk tradisjon. Formspråket underbygges av fargevalget som er holdt i røde og brunlige nyanser. Forholdet mellom form og farge gjør at bildet gir inntrykk av å være i bevegelse. Maleriet er i akryl og måler 2x3 m.