
Rettsmekling er en alternativ måte å løse konflikten på, som vanligvis er enklere, raskere og billigere for partene. Hvis konflikten løses under rettsmeklingen, slipper partene rettssak og dom.
Her kan du lese mer om dette:
Hva er rettsmekling?
Hva er fordelene?
Hvordan går jeg fram?
Hvordan foregår rettsmekling?
Hva skjer hvis meklingen mislykkes?
Hvem kan være rettsmekler?
Hva er rettsmekling?
Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker. Straffesaker kan ikke avgjøres på denne måten. Formålet med rettsmekling er at partene blir enige om en løsning som begge kan leve med. En mekler, som vanligvis er dommer, hjelper partene til å komme fram til enighet. Mekleren forsøker å få innblikk i hva slags interesser og behov partene har, og vil prøve å skape en dialog som fremmer forståelse og enighet.
Hva er fordelene?
Når en konflikt løses gjennom mekling, blir ingen av partene tapere. Hensikten er at begge parter skal kunne vinne på denne behandlingsformen. Rettsmekling egner seg særlig godt som metode for konfliktløsning når partene skal fortsette å ha kontakt etter at saken er avsluttet. Det vil for eksempel være tilfelle for forretningsforbindelser eller skilte foreldre, og i arbeids- eller husleieforhold. Men rettsmekling kan være et godt alternativ også i andre typer konflikter. Rettsmekling er også raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.
Hvordan går jeg fram?
For å få tilbud om rettsmekling må saksøkeren bringe konflikten inn for Oslo tingrett ved stevning på vanlig måte. Samtidig med at stevningen sendes til den som er saksøkt, vil begge parter få informasjon og tilbud om rettsmekling.
Hvordan foregår rettsmekling?
Partene møter til rettsmekling med sine advokater, akkurat som i vanlige rettsmøter. Men under meklingen har advokatene en mer tilbaketrukket rolle. De er der først og fremst som partenes juridiske rådgivere, og ikke for å prosedere saken. Gjennom meklingen bidrar dommeren til å sette partenes faktiske interesser i fokus. De mer juridiske argumentene kommer dermed i bakgrunnen.
Den dommeren som mekler, har også en helt annen rolle enn under et rettsmøte. For det første har dommeren ingen myndighet til å avgjøre saken. Derfor vil bevisførsel også vanligvis være utelukket. Dommeren har på forhånd lest dokumentene i saken. Han eller hun vil være opptatt av å se framover heller enn å høre detaljer om alt det som har skjedd mellom partene.
Hva skjer hvis meklingen mislykkes?
Rettsmekling lykkes i ca to av tre saker. Hvis meklingen ikke lykkes, blir saken overlatt til en annen dommer for videre behandling. Meklere har taushetsplikt, og den dommeren som overtar saken, vil derfor ikke få vite hva som har kommet fram under rettsmeklingen. Selv om saken ikke løses, vil meklingen ofte bidra til å forenkle den videre behandling av saken.
Hvem kan være rettsmekler?I medhold av tvisteloven kan rettsmekleren være en dommer ved domstolen, eller en person fra et eksternt utvalg av rettsmeklere. Retten kan også med samtykke fra partene oppnevne rettsmekler utenfor dette utvalget, og i tillegg oppnevne en hjelper for rettsmekleren. Det er opprettet et utvalg av eksterne rettsmeklere.
Siden ble sist oppdatert: 06.05.2009, kl. 21:24