Meny

Rett til minstearv

Hvis det er igjen midler etter at kostnadene til begravelsen er dekket, er gjenlevende ektefelle alltid sikret å arve et minimumsbeløp. Beløpet tilsvarer

  • 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden når avdøde etterlater seg livsarvinger (fellesbarn/særkullsbarn, barnebarn)
  • 6 ganger grunnbeløpet når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger

Fra 1. mai 2015 er grunnbeløpet (G) kr 90 068. Dette justeres hvert år med virkning fra 1. mai. Se eksempler på utregning her.

Gjenlevende ektefelles arverett fremgår av arveloven § 6.


Lovbestemt arv utover minstearv

Gjenlevende ektefelle arver

  • en fjerdepart av dødsboet, dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet
  • en halvpart av dødsboet, dersom avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet

Ektefellen kan ha opprettet testament hvor denne arveretten er økt eller redusert.

 

Arv etter testament

Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter.

Et testament som innskrenker rettighetene, er ikke gyldig med mindre den andre ektefellen har fått kjennskap til det før dødsfallet. Rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Den som har livsarvinger (fellesbarn eller særkullsbarn), har begrenset adgang til å disponere over formuen ved testament. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3, som såkalt ”pliktdelsarv”. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. I et slikt tilfelle kan gjenlevende ektefelles arverett øke fra lovbestemte 1/4 (25 %) til 1/3 (33 %).

Den som ikke har livsarvinger (fellesbarn eller særkullsbarn), kan opprette testament hvor gjenlevende ektefelle blir enearving.

 

Opphør av arverett

Arveretten faller bort dersom ektefellene er lovlig separert.

 

Rett til å sitte i uskifte

En gjenlevende ektefelle kan ha rett til å la være å skifte. Dette betyr at fordelingen og utbetalingen av arven etter avdøde utsettes. 

Ved uskifte har gjenlevende ektefelle i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til

  • å bruke formuen uten samtykke fra fellesbarn eller andre slektninger
  • å selge eiendeler. Det gjelder også fast eiendom så lenge dette gjøres til vanlig pris
  • å gi bort gaver (unntaket er hvor verdien på gaver står i misforhold til formuen eller er en fast eiendom)

Det er ikke lov til å vanskjøtte formuen, det vil si å redusere verdien på en kritikkverdig måte. Ved vurderingen legges det vekt på verdien av både hele formuen, det vil si ikke bare avdødes.

 

Forutsetninger for å sitte i uskifte

Gjenlevende ektefelle må selv be om å få sitte i uskifte. Benytt skjemaet ”Melding om uskiftet bo” (Begjæring om uskifteattest) GC-5331 B. Følgende vilkår må være oppfylt:

  • Gjenlevende ektefelle må overta ansvaret for ektefellens gjeld. Gjeldsansvaret er det samme som ved privat skifte, se nærmere under Privat skifte – hva er skifteattest og hvordan får arvingene den.
  • Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de(n) samtykke i uskifte. Dette kan gjøres på skjemaet. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna.
  • Hvis avdøde hadde særeie, må det inngås avtale med arvingene dersom dette skal inngå i uskifteboet. Slik avtale kan inngås på skjemaet.

 

Skifte eller uskifte

Ofte velger gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende ektefelle bør selv vurdere grundig hva som passer best. Følgende forhold kan ha betydning for vurderingen:

  • Hvis skifte foretas, vil enkelte midler tilfalle gjenlevende direkte og derfor bli holdt utenfor skifteoppgjøret (forsikringer, arv, egne inntekter osv.)  Dette vil inngå i uskifte og derfor måtte medtas når uskifteboet skal gjøres opp.
  • Hvor stor andel av dødsboet gjenlevende ektefelle vil arve hvis boet skiftes nå. Gjenlevende ektefelle er alltid sikret å arve et minstebeløp, noe som betyr at vedkommende blir enearving til alt ektefellen etterlater seg. Se eksempel her.
  • Gjenlevende ektefelles alder og fremtidige livssituasjon
  • Om det kan oppstå forhold frem i tid som medfører at uskifteboet må skiftes

 

Uskifteboet skiftes

Uskifteboet skiftes mens gjenlevende ektefelle fortsatt lever dersom

  • gjenlevende ektefelle krever det
  • gjenlevende ektefelle skal gifte seg på nytt
  • de andre arvingene krever det og gjenlevende ektefelle har inngått samboerskap etter 1. juli 2009 og dette samboerskapet har vart i minst to år
  • de andre arvingene krever det fordi verdien av uskifteboet er vesentlig redusert grunnet gjenlevende ektefelles ved utilbørlige atferd

Ved skifte av uskifteboet når gjenlevende ektefelle fortsatt lever, har gjenlevende sin arverett etter førstavdøde i behold.

Ved skifte av uskifteboet ved lengstlevendes død, fordeles arven med en ½ til hver av de to slekter. I disse tilfellene skal det med andre ord ikke regnes noen arv fra førstavdøde til gjenlevende ektefelle. Dersom gjenlevende ektefelle satt i uskifte med avdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette. Det vil i den forbindelse ofte være inngått en avtale mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger med hensyn til hvordan den forholdsmessige fordelingen skal være. Avtalen vil som hovedregel være tatt inn i skjemaet ”Melding om uskiftet bo” (Begjæring om uskifteattest) GC-5331 B.

 

 

Siden ble sist oppdatert: 18.06.2015, kl. 13:35