Meny

Hva er uskifte

Uskifte innebærer i utgangspunktet at man får fri rådighet over hele boet i levende live. Fast eiendom kan selges til vanlig pris og boets verdier kan brukes uten samtykke fra fellesbarn eller andre slektninger. Gjenlevende ektefelle har ikke lov til, uten eventuelt samtykke, å gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets formue. Det er heller ikke lov til å vanskjøtte boet, jf. arveloven § 24.

Rett til å sitte i uskifte

Hvis avdøde verken hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn) eller særeie, kan gjenlevende ektefelle velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke eller underskrift (godkjenning) fra medarvinger. Disse har først rett til arv når uskifteboet opphører. Er det særkullsbarn (barn fra tidligere ekteskap eller forhold), må hun/han/de samtykke i at gjenlevende ektefellen får sitte i uskiftet bo. Det samme gjelder hvis avdøde etterlater seg særeie. Det kan alternativt foretas et skifte med særkullsbarn, slik at gjenlevende ektefelle bare sitter i uskifte med fellesbarn.

Forutsetningen for å sitte i uskifte er videre at gjenlevende ektefelle overtar ansvaret for avdødes gjeld. Skjemaet som brukes i den forbindelse er ”Melding om uskiftet bo” (Begjæring om uskifteattest) GC-5331 B.

Ofte velger gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. Det bør imidlertid grundig vurderes hva som passer best i den konkrete situasjon. I enkelte tilfeller kan det forhold at gjenlevende ektefelle er sikret å arve et minstebeløp, medføre at vedkommende blir enearving til alt det ektefellen etterlater seg, jf arveloven § 6. Se eksempel her.

Ønsker man etter en tid å gifte seg på nytt, må man likevel foreta skifte. Det kan også være økonomisk mer fordelaktig å skifte straks, da midler som ellers ville vært holdt utenom går inn i uskifteboet, som f.eks. forsikringer, arv, egne inntekter osv.

Rett til minstearv

Gjenlevende ektefelles arverett fremgår av arveloven § 6.

Gjenlevende ektefelle er alltid sikret å arve et minimumsbeløp etter sin ektefelle, hvis ektefellen etterlater seg mer enn det som går med til dekning av begravelsesomkostningene. Denne minstearven tilsvarer 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden når avdøde etterlater seg livsarvinger (fellesbarn/særkullsbarn, barnebarn). Minstearven er 6 ganger grunnbeløpet når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger. Fra 1. mai 2014 er grunnbeløpet (G) kr. 88 370,-. Dette justeres hvert år med virkning fra 1. mai. Se eksempler på utregning her.

Avdødes formue er avdødes eventuelle særeie og vanligvis halvparten av begge ektefellers formuer, som de har oppspart ved egen innsats under ekteskapet. Det som er igjen av hva hver av ektefellene hadde av formue da de giftet seg, og hva hver av dem har mottatt av arv og gave under ekteskapet fra andre enn ektefellen, kan normalt kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling). Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Gjenlevende ektefelle blir altså enearving til alt avdøde ektefelle etterlater seg dersom:

  • Avdødes formue etter fradrag av gjeld og begravelsesutgifter ikke overstiger den aktuelle minstearv.
  • Avdøde ikke etterlater seg barn, foreldre, søsken, søskens barn (nevøer/nieser) som er i live ved dødsfallet (selv om din ektefelle etterlater seg større verdier enn minstearven).Unntak er hvis ektefelle i testamente har bestemt annet, se arveloven § 7


Lovbestemt arv utover minstearv

Størrelsen på gjenlevende ektefelles arverett avhenger av hvilke slektsarvinger avdøde etterlater seg.

Gjenlevende ektefelle arver en fjerdepart av dødsboet dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven til minstebeløpet.

Dersom gjenlevende ektefelle arver mer enn minstearven, skal avdødes livsarvinger, enten de er fellesbarn eller avdødes særkullsbarn, ha minst 2/3 av avdødes bo som såkalt ”pliktdelsarv”. Det vil si at avdøde ikke kunne ta fra dem denne arven ved å opprette testament. Avdøde kan ha opprettet et testament som innebærer at gjenlevende ektefelles arverett øker fra lovbestemte 1/4 (25%) til 1/3 (33%).

Dersom det ikke foreligger testament, arver gjenlevende ektefelle en halvpart av dødsboet dersom avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Dersom det arvede beløpet i så fall utgjør mindre enn minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp, er det reglene om minstearv som får anvendelse.

Dersom avdøde ikke hadde opprettet testament og heller ikke hadde barn, foreldre, søsken eller søskens barn eller etterkommere etter disse, i live ved dødsfallet, blir gjenlevende ektefelle enearving.

Arv etter testament

Den arvefordelingen som er beskrevet foran, gjelder bare dersom avdøde selv ikke har endret den ved å opprette testament på gyldig måte. Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter etter loven. Et testament som innskrenker rettighetene, er ikke gyldig med mindre den andre har fått kjennskap til det før ektefellen døde. Rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Ved tvil om:

  • eventuelle skattekrav - ta kontakt med kemneren
  • pantekrav i fast eiendom og borettslagsleiligheter - ta kontakt med Statens kartverk, tinglysingsavdelingen
  • pantegjeld i aksjeleiligheter - ta kontakt med boligselskapets forretningsfører.
  • pantegjeld i bil - ta kontakt med Løsøreregisteret i Brønnøysund

 

Siden ble sist oppdatert: 09.10.2014, kl. 14:24