• Eksempel 1 Gjenlevende ektefelle arver alt som minstearv, barna intet

(Beregnet på grunnbeløp = kr. 79 216,- per 01.05.2011. Grunnbeløpet endres vanligvis i mai hvert år)

Kari ble enke i juni 2011. Hun og mannen hadde bare likedelingsverdier, var uten fellesbarn og uten testament. Hennes avdøde mann hadde særkullsbarn, Anne og Pål. Også Kari har et særkullsbarn, men arveoppgjøret er dette barnet uvedkommende.

Hun anslår ektefellenes samlede nettoformuen til å være ca. kr. 740 000,-. Begravelsesutgiftene, gravlegat og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør til sammen kr. 60 000,-. Kari vil foreta et skifte.

Ektefellens samlede nettoformue, kr. 740 000,- skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr. 370 000,- og dødsboets andel er kr 370 000,-.

Dødsboet fordeles slik:

Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 4 x grunnbeløpet, det vil si 4 x kr. 79 216,-som er kr 316 864,-. Arv til fordeling er kr 310 000,-. Kari blir etter dette enearving slik at særkullsbarna Anne og Pål ikke mottar arv etter sin far. (Situasjonen ville vært den samme om Anne og Pål også hadde vært Karis barn).

Kari blir etter dette sittende igjen med:

De resterende kr 60 000,- av den samlede nettoformuen vil gå til dekning av begravelsen, gravsten og de øvrige utgiftene i boet.

• Eksempel 2 Gjenlevende ektefelle mottar minstearv, barna resten

Samme forhold som under eksempel 1, men Kari og avdøde ektefelles nettoformue var kr. 1 000 000,-.

Ektefellenes samlet nettoformue, kr. 1 000 000,- skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr. 500 000,- og dødsboets andel er kr 500 000,-.

Dødsboet fordeles slik:

Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 4 x grunnbeløpet, det vil si 4 x kr. 79 216,-, som er kr. 316 864,-.

Av ektefellens totale nettoformue blir Kari etter dette sittende igjen med:

• Eksempel 3 Gjenlevende ektefelle arver ¼, barna resten

Samme forhold som under eksempel 1, men Kari og avdøde ektefelles nettoformue var kr. 3 000 000,-. Dette skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr. 1 500 000,-.

Dødsboet fordeles slik:

Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på det som er høyest av ¼ og minstearven. I dette tilfelle utgjør ¼ av boet kr. 375 000,- det vil si mer enn minstearven.

Av ektefellens totale nettoformue blir Kari etter dette sittende igjen med:

• Eksempel 4 Gjenlevende ektefelle arver alt som minstearv, slekten intet

Per har blitt enkemann i juli 2011. Hans avdøde ektefelle var barnløs, hennes nærmeste slektsarvinger var 2 søstre. Hun hadde ikke opprettet noe testament. Per og kona hadde samlet en nettoformue på ca kr. 1 000 000,-, bare likedelingsverdier. Begravelsesutgiftene, gravlegat og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør til sammen kr. 60 000,-. Per ønsker å skifte med konas 2 søstre.

Ektefellenes samlede nettoformue, kr. 1 000 000,- skal likedeles mellom ektefellene slik at Pers egen formue (rådighetsdel) er kr. 500 000,- og dødsboets andel er kr 500 000,-.

Dødsboet fordeles slik:

Avdøde har 2 søsken. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 6 x grunnbeløpet, det vil si kr. 475 296,-. Arv til fordeling er kr 440 000,-. Per blir etter dette enearving slik at konas slekt ikke arver noe etter henne.

• Eksempel 5 Fordeling mellom slektsarvinger

Per døde desember 2011. Han var enkemann etter før avdøde Berit. De hadde ingen barn. Boet etter Berit ble i sin tid skiftet og Per var enearving etter reglene om gjenlevende ektefelles minstearv. Uavhengig av boets størrelse når Per døde, vil derfor hans slekt arve alt etter ham.

Per hadde ikke barn. Arven går derfor til hans foreldre. Foreldrene er døde og arven går dermed videre til deres barn (Pers søsken). Per hadde 4 søsken; helsøsknene Karin, Gerd og Åse samt halvsøsteren Wenche (som har samme mor).

Karin som ikke hadde barn, er død. Hun hadde opprettet testament, men disse testamentsarvingene går ikke inn i henne sted når det skal fastslås hvem som tar arv etter Per. Også Gerd er død. Hun etterlot seg sønnene Finn og Morten (andre arvegangsklasse, se nærmere under punktet hvem er arvinger). Sønnene deler hennes andel. Åse og Wenche er fortsatt i live.

Per etterlot seg en nettoformue på kr. 2 650 000,-. Begravelsesutgiftene, gravlegat, honorar til megleren som solgte leiligheten og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet, utgjør til sammen kr 250 000,-. Arv til fordeling er dermed kr. 2 400 000,-. Beløpet deles med en halvpart til hver av foreldrene, det vil si kr. 1 200 000,-.

Morens andel fordeles på de tre søstrene Gerd, Åse og Wenche med kr. 400 000,- til hver. Farens del deles på Gerd og Åse med kr. 600 000,- til hver. Halvsøsteren Wenche tar ikke arv etter Pers far. (Hun vil derimot arve sin egen far. Dette arveoppgjøret vil være Gerd og Åse uvedkommende).

Fordelingen av arven etter Per blir etter dette slik: