Begjæring om midlertidig sikring omfatter sakstypene arrest (for pengekrav) og midlertidig forføyning (for krav på annet enn penger), og er en mulighet til å få sikret et krav inntil tvisten mellom partene er løst ved avtale eller ordinær domstolsbehandling. Reglene om midlertidig sikring finnes i tvistelovens sjuende del, kapitlene 32-34. 

For å begjære midlertidig sikring må saksøker ha et krav mot saksøkte og en særlig grunn for at det skal treffes en midlertidig avgjørelse. Muligheten til å begjære midlertidig sikring er ikke ment å være et alternativ til ordinær domstolsbehandling, men et supplement for saker hvor tidsmomentet er av helt avgjørende betydning.

Som eksempel på saker som har vært brakt inn for retten for midlertidig forføyning kan nevnes stansing av sprengningsarbeider som skaper fare for naboene, utsettelse av uttransportering av asylsøkere, forbud mot distribusjon av ærekrenkende artikler i media og forbud mot salg av kopierte produkter.

Begjæringer om midlertidig sikring skal inneholde:

• Partenes navn, adresse, fødselsdato/organisasjonsnummer og helst telefonnummer.
• Oversikt over hvilket krav som ønskes sikret, hvordan det ønskes sikret og grunnen til at det begjæres midlertidig sikring.
• Andre opplysninger og dokumenter som underbygger kravet så godt som mulig, f.eks. kjøpekontrakt ved kjøp av leilighet, leiekontrakt som viser retten til å besitte lokaler, kvittering for betalt leie, eller at det oppgis navn på personer som kan bekrefte de opplysningene som er gitt.

Dersom det er viktig at begjæringen blir behandlet av retten uten at motparten er hørt, må det opplyses hvorfor dette er av særlig betydning. Ønskes sakens kostnader betalt av motparten må dette også fremkomme. Ved innlevering av begjæring om midlertidig sikring, som for alle andre begjæringer, må en være klar over at dersom begjæringen ikke fører fram, kan det føre til ansvar for å betale motpartens sakskostnader. Ansvaret for sakskostnadene omfatter også motpartens advokatutgifter.

Begjæringen leveres retten i 4 komplette eksemplarer med vedlegg, sammen med gebyret for behandlingen.

Begjæringen kan avslås straks dersom retten finner det åpenbart at det ikke foreligger et krav som kan sikres ved en midlertidig avgjørelse, eller at særskilt grunn for å få en midlertidig avgjørelse ikke er tilstede.

I andre tilfeller vil retten vurdere om det skal treffes en midlertidig avgjørelse i saken uten at motparten høres eller om det skal innkalles til rettsmøte. Retten skal selv vurdere hvilken form for sikring som er nødvendig og er ikke bundet av å velge de tiltak som det bes om i begjæringen.

Tas begjæringen til følge uten at motparten er hørt, vil retten ved arrest umiddelbart sende kjennelsen til namsmannen for iverksettelse. Ved midlertidige forføyninger sendes saken namsmannen for iverksettelse hvis saksøkeren har bedt om det eller det utfra saken fremstår som helt åpenbart at det er saksøkerens ønske. Gjennomføring kan typisk skje ved at namsmannen underretter en bank om sperring av saksøktes konto eller møter opp hos saksøkte og pålegger stans i byggearbeider.

Kjennelser som blir avsagt umiddelbart uten forutgående rettsmøte, kan ikke ankes. Motparten, eller andre avgjørelsen berører, kan derimot begjære muntlig forhandling. Dersom det begjæres muntlig forhandling, vil retten innkalle til rettsmøte. Retten treffer avgjørelse i saken ved kjennelse. Denne kjennelsen kan ankes for lagmannsretten. Ankefristen er 1 måned fra forkynnelsen av kjennelsen, og det må betales ankegebyr.

En kjennelse om arrest har ifølge loven normalt en varighet på 1 år fra avsigelsen av kjennelsen. Det finnes ikke noen tilsvarende bestemmelse for midlertidig forføyning.