Det er flere viktige avgjørelser som må tas før man bestemmer seg for den riktige skifteformen. Her er noen av dem:

Privat skifte
Arvingene eller loddeierne overtar boet til privat skifte . Vilkårene for privat skifte fremgår av skifteloven §§ 78 og 79 (En loddeier betyr enhver som i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd av boet).

Uskifte
Gjenlevende ektefelle overtar hele boet i uskifte på de vilkår som er fastsatt i lov om arv (lov av 3. mars l972 nr. 5) kap. III

Summarisk skifte
Gjenlevende ektefelle, og bare denne, kan begjære et summarisk skifte i henhold til skifteloven § 98. Dette er et offentlig skifte mellom gjenlevende og avdødes arvinger. For å kunne gjennomføre et summarisk skifte forutsettes at ansvaret for avdødes gjeld er overtatt av gjenlevende ektefelle.

Skiftet foretas uten at det opptas en registrering eller takst over boets eiendommer og uten at det utstedes proklama. Gjenlevende ektefelle skal derimot avgi en summarisk oppgave over boets eiendeler og gjeld som arvingene skal vedta/godkjenne.

Hvis ikke arvingene vedtar denne oppgave, eller finner særlig grunn til å dra oppgavens riktighet i tvil, kan de kreve nærmere opplysninger, og eventuelt be om registrering og takst.

Hvis ikke gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, kan en arving kreve at boet overføres til full offentlig skiftebehandling.

Et summarisk skifte er gebyrfritt.

Dekning av begravelsesutgifter
Dersom boets midler antas å gi et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er betalt, kan boet overtas i henhold til skifteloven § 80.

Normalt er det til den som har ordnet med begravelsen eller annen som har stått avdøde nær som får en slik attest.

Man blir kun ansvarlig for boet og avdødes gjeldsforpliktelser innenfor rammen av de midler man har mottatt.

Offentlig skifte
- etter begjæring i henhold til skifteloven § 60 Som hovedregel må en begjæring om offentlig skifte komme fra en arving.

Dette medfører at skiftebegjæringen fra en som mener å være arving, må avslås dersom retten finner at vedkommende ikke har arverett.

Men retten kan holde et forberedende rettsmøte hvor den innkaller partene før den avgjør begjæringen. Ofte blir man enige der. (Se også særskilt om rettsmekling og saksforberedende møte under orienteringen om skilsmisse/separasjon)

Retten kan i henhold til skifteloven § 83 skifte boet av eget tiltak dersom vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt og det antas at boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene.

I henhold til skifteloven § 85 bortfaller retten til å kreve offentlig skifte når det har gått mer enn 3 år siden arvelateren døde.

Når gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.

Skifteloven § 88 bestemmer at dersom det oppstår tvil om hvem som er rette arving i et dødsbo, kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overtatt til privat skifte.

(Retten til å kreve arv faller bort når arvingene ikke gjør den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde, jf. arveloven § 75)