Begjæring om midlertidig sikring omfatter sakstypene arrest (for pengekrav) og midlertidig forføyning (for krav på annet enn penger), og er en mulighet til å få sikret et krav inntil tvisten mellom partene er løst ved avtale eller ordinær domstolsbehandling. Reglene om midlertidig sikring finnes i tvangsfullbyrdelsesloven kapitler 14 (arrest) og 15 (midlertidig forføyning).

For å begjære midlertidig sikring må begjærer (saksøker) ha et krav mot den annen part (saksøkte) og en særlig grunn for at det skal treffes en midlertidig avgjørelse. Muligheten til å begjære midlertidig sikring er ikke ment å være et alternativ til ordinær domstolsbehandling, men et supplement for saker hvor tidsmomentet er av helt avgjørende betydning.

Som eksempel på saker som har vært brakt inn for retten for midlertidig forføyning kan nevnes stansing av sprengningsarbeider som skaper fare for naboene, utsettelse av uttransportering av asylsøkere inntil de har fått prøvet sin sak for de alminnelige domstoler, forbud mot distribusjon av ærekrenkende artikkel i et ukeblad og forbud mot salg av kopierte produkter.

En begjæring om midlertidig sikring fremsettes skriftlig for retten der saksøkte bor eller der den gjenstand begjæringen knytter seg til finnes. Dersom partene allerede har brakt en tvist om kravet inn for en domstol, må begjæringen fremsettes for den samme domstol. Begjæringen må nevne partenes navn, adresse og helst telefonnummer, samt hva saken gjelder. Det må gis en oversikt over hvilket krav som ønskes sikret, hvordan det ønskes sikret og grunnen til at det begjæres midlertidig sikring. Det er viktig at de opplysninger som gis underbygges så godt som mulig med andre dokumenter, f.eks. kjøpekontrakt ved kjøp av leilighet, leiekontrakt som viser retten til å besitte lokaler, kvittering for betalt leie, eller at det oppgis navn på personer som kan bekrefte de opplysningene som er gitt. Er det viktig at begjæringen blir behandlet av retten uten at motparten er hørt, må det opplyses hvorfor dette er av særlig betydning. Ønskes sakens omkostninger betalt av motparten må det tas med i begjæringen. Ved innlevering av begjæring om midlertidig sikring, som for alle begjæringer om tvangsfullbyrdelse, må en være klar over at dersom begjæringen ikke fører fram, kan det føre til ansvar for å betale motpartens saksomkostninger. Ansvaret for omkostninger omfatter også motpartens advokatutgifter.

Begjæringen leveres den domstol som skal behandle saken sammen med gebyret for behandlingen. (Se punkt 9 i gebyrlisten)

Begjæringen kan avslås straks dersom retten finner det åpenbart at det enten ikke foreligger et krav som kan sikres ved en midlertidig avgjørelse eller en særskilt grunn for å få en midlertidig avgjørelse. I andre tilfeller vil retten vurdere om det skal treffes en midlertidig avgjørelse i saken uten at motparten høres eller om det skal innkalles til rettsmøte. Retten skal selv vurdere hvilken form for sikring som er nødvendig og er ikke bundet av å velge de tiltak som det bes om i begjæringen.

Tas begjæringen tilfølge uten at motparten er hørt, vil retten umiddelbart sende kjennelsen til namsmannen for iverksettelse. Gjennomføring kan skje f.eks. ved at namsmannen underretter en bank om sperring av saksøktes konto eller møter opp hos saksøkte og pålegger stans i byggearbeider. Motparten eller andre avgjørelsen går ut over kan begjære muntlig forhandling. Finner retten ikke grunnlag for straks å treffe avgjørelse i saken, vil begjæringen bli sendt motparten med kort frist for uttalelse. Retten vil også innkalle til rettsmøte.

Rettsmøtet foregår etter samme mønster som en hovedforhandling i en sivil sak, med innledningsforedrag før eventuelle parts og vitneforklaringer og avsluttende prosedyrer. Både saksøker og saksøkte innkalles til å møte, og det er vanlig at de møter med prosessfullmektig.

Retten treffer avgjørelse i saken ved kjennelse. Den som er uenig i kjennelsen kan bringe den inn for lagmannsretten ved kjæremål. Kjæremålsfristen er 1 måned fra forkynnelsen av kjennelsen, og det må betales gebyr.

En kjennelse om arrest har ifølge loven normalt en varighet på 1 år fra avsigelsen av kjennelsen. Det finnes ikke noen tilsvarende bestemmelse for midlertidig forføyning.

Les også om midlertidig sikring på www.domstol.no