Bør du føre saken selv, eller bør du kontakte advokat?
Før man velger å fremme egen sak for domstolen, er det viktig at man har god kunnskap om hva domstolsbehandling vil medføre i den konkrete saken. Alle saker innebærer risiko for å tape, og hvis man taper saken blir man som hovedregel pålagt også å dekke motpartens sakskostnader. Det kan bli kostbart å velge bort å få råd fra en advokat før man tar ut stevning.

Domstolen har en generell veiledningsplikt. En dommer skal imidlertid kun hjelpe til med å få satt opp krav og påstandsgrunnlag i skriftlig form, og vil ikke bistå parten på samme måte som en advokat. En god advokat skal være realitetskonfronterende, og man kan forvente kvalifiserte råd. En dommer skal ikke gi råd. Behovet for rådgivining fra advokat må veies opp mot kostnadene ved å bruke advokat.

Det finns også muligheter for å få dekket utgifter til advokat. Mange har rettshjelpsordninger i sine forsikringer og fagforening, det er mulig å få time hos advokatvakten og studentrettshjelp. Du bør også undersøke om du har krav på fri sakførsel.

Enkelte saker kan også være egnet for å behandle i konfliktrådet. Tvister mellom parter som skal ha relasjon også i fremtiden, eksempelvis konflikter mellom naboer og konflikter i arbeidsforhold, er eksempler på saker hvor megling i konfliktrådet er særlig egnet.

Informasjon om saksgangen
Alle tvistesaker for tingretten starter med at saksøker tar ut stevning, og at saksøkte deretter inngir et tilsvar.

Hvis en av partene ikke er bistått av advokat, må saken som hovedregel først behandles i forliksrådet, jf tvisteloven § 6-2. Dette gjelder blant annet ikke saker etter barneloven som starter med megling ved familievernkontoret, og deretter behandles av tingretten.

Tingretten kan veillede deg om hvordan stevning og tilsvar skal settes opp. Du kan ringe 73542400 og avtale tidspunkt for veiledning. Skriv ut skjemaet for stevning eller skjemaet for tilsvar, og fyll ut skjemaet på forhånd. Det er viktig at du tar med deg alle dokumenter som kan være relevante i saken.

Småkravsprosess
Saker med tvistebeløp under 125000 behandles etter reglene om småkravsprosess. Dommeren skal informere om saksgangen i hver sak. I de fleste sakene har man rettsmøte for sluttbehandling. Alle bevis skal legges frem senest 1 uke før rettsmøtet for sluttbehandling. I rettsmøtet får man anledning til å begrunne eget krav, redegjøre for dokumentbevisene og føre vitner.  

Allmennprosess
Saker med tvistebeløp over 125000 behandles etter reglene om allmennprosess.

Etter at stevning og tilsvar foreligger, avholdes retten et planmøte med partene, som regel pr telefon. Formålet med planmøtet er å legge en plan for saksforbredelsen. I planmøtet drøftes blant annet:

• om saken er egent for mekling
• bevisføringen - er det nødvendig med befaring, bør det oppnevnes sakkyndig, er alle relevante dokumenter lagt frem og hvilke vitner skal føres
• berammelse av hovedforhandling
• om det skal inngis sluttinnlegg

Saksforberedelsen avsluttes 2 uker før hovedforhandlingen. Etter at saksforbredelsen er avsluttet er det som hovedregel ikke mulig å legge frem nye bevis eller fremsette nye krav, jf tvisteloven § 9-16. Ofte skal det inngis sluttinnlegg innen 2 uker før hovedforhandlingen. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre.

Hovedforhandlingen starter med at dommeren kort går gjennom de fremsatte krav og grunnlagene for dem. Hvis du mener at det er feil med dommerens gjennomgang må du si fra straks.

Deretter vil saksøker få ordet til å redegjøre for faktum i saken. I innledningen føres dokumentbevis ved at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Saksøker bør også kort gå gjennom de rettsregler som påberopes.

Etter saksøkers innledning, får saksøkte ordet til sin innledning. Saksøkte skal i sin innledning kun supplere saksøers innledning, og kommentere de punkter man er uenige om. Relevante beivs saksøker ikke gikk gjennom, må gjennomgås. 

Etter innledningsforedragene skal partene forklare seg. Det er vanlig å slå sammen den selvprosederende parts innledning og forklaring. Partene må først avgi en forsikring, og deretter svare på spørsmål fra advokatene og dommeren.

Saksøkers vitner forklarer seg før saksøktes vitner. Også den selvprosederende part får stille spørsmål til alle vitner. Det er en fordel å forberede spørsmålene på forhånd. Unngå lange spørsmål. Et godt råd er å starte alle spørsmål med et spørreord og avslutte med spørsmålstegn. Du skal aldri diskutere med vitnet. Dommeren vil også stille spørsmål til vitnene.

Hovedforhandlingen avsluttes med at hver av partene får ordet til sluttinnlegg. I sluttinnlegget skal man argumentere for hvilket faktum en mener retten skal legge til grunn, og for hvordan rettsreglene skal anvendes på dette faktumet.

Etter sluttinnlegget skal begge parter levere inn sakskostnadsoppgave.

Dom skal som hovedregel avsies innen 2 uket etter hovedforhandlingen.