Meny

Tilståelsesdom er en forenklet fremgangsmåte hvor straffesaken avgjøres uten tiltalebeslutning og hovedforhandling.

For siktede kan slik behandling være en fordel fordi den skaper mindre publisitet. I tillegg blir den hurtigere avgjort.

Vilkårene

En tilståelsesdom krever at bestemte vilkår er oppfylt. Blant annet kan lovbruddet ikke medføre fengsel i mer enn ti år. Siktede må også gi en uforbeholden tilståelse som styrkes av det politiet vet om saken. Han eller hun må også samtykke i at saken behandles som tilståelsesdom (se straffeprosessloven § 248 på lovdata.no).

I promillesaker er det nok at siktede erklærer seg skyldig (hvis personen ikke husker noe på grunn av ruspåvirkning, kan han/hun heller ikke tilstå noe).

Hva skjer først?

Hvis politiet mener saken kan behandles som tilståelsessak, blir den siktede spurt om han eller hun samtykker i dette i politiavhør. Hvis den siktede samtykker, sender påtalemyndigheten saken til retten med et forslag på hva straffen skal være. Vanligvis blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Siktede får også kopi av siktelsen og politiets straffeforslag.

Alternativet til tilståelsesdom er hovedforhandling med meddommere (les om meddomsrett), vitner og full bevisførsel.

Saker hvor aktor/politiet krever særreaksjon eller forvaring, kan ikke avgjøres som tilståelsesdom.

Hvem deltar i rettsmøtet? 

En tilståelsessak behandles av kun én dommer. I tillegg er ett rettsvitne til stede. Rettsvitnet ser til at det som protokolleres stemmer med det som har foregått (rettsvitner deltar i alle saker med bare én dommer).

I tillegg møter siktede (i noen tilfeller kan siktede samtykke til å delta på videokonferanse).

Siktede har som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges regning. Forsvarer skal derimot oppnevnes hvis politiet foreslår en straff på mer enn 6 måneder. Alle kan uansett skaffe en forsvarer forutsatt at man selv betaler for det.

Det er ingen faste regler for om politiet skal møte i saken. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Hva skjer i rettsmøtet?

Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøte. Det betyr at siktede må forklare seg om de straffbare forhold. Forklaringen må dekke hele det objektive forholdet, altså det som faktisk har skjedd, og skyldkravet må være oppfylt. Siktede får også lov til å kommentere aktors forslag til straff.

I alle tilståelsesdommer skal siktede gis strafferabatt som følge av sin tilståelse, se straffeloven § 80 (lenke til lovdata.no).

Det er vanligvis ingen vitner i slike saker. Fornærmede med bistandsadvokat blir varslet om rettsmøtet. Det vil ikke sendes varsel til andre fornærmede.

Erstatningskrav fra fornærmede kan behandles i samme sak. Hvis fornærmede ønsker å forklare seg om erstatningskravet, må fornærmede eller bistandsadvokaten varsle retten i forkant.

Dom avsies vanligvis til slutt i rettsmøtet.

Siden ble sist oppdatert: 26.01.2013, kl. 16:21