Meny

I en straffesak er domstolens oppgave å ta stilling til om den tiltalte er skyldig og i tilfelle utmåle straff. Disse sidene viser hvordan forskjellige typer straffesaker behandles og hvilke straffereaksjoner som gis.

Det er bare domstolene som kan idømme straff og ingen kan dømmes uten at det de har gjort er straffbart ifølge loven. Alle straffesaker starter i tingretten (unntatt Konfliktrådene for mindre alvorlige saker). I tingretten behandles en straffesak vanligvis som tilståelsessak eller i meddomsrett.

Tingrettens rolle i en straffesak

Tingretten kan ha en rolle i en straffesak helt fra politiet får mistanke om en straffbar handling og til dommen er avsagt.

Under etterforskningen

Mens politiets etterforskning pågår kan domstolen blant annet treffe beslutning om

Straffesak i domstolen 

Når saken er ferdig etterforsket og påtalemyndigheten (politiet, statsadvokat eller riksadvokat) har konkludert med at det er begått en straffbar handling, kan saken avgjøres ved

  • Forelegg. Påtalemyndigheten gir den siktede et forelegg (hvis siktede ikke vedtar forelegget sendes saken til tingretten)
  • Tilståelsesdom. Hvis siktede tilstår og samtykker i at tingretten behandler og avgjør saken på denne måten.
  • Meddomsrett. Saken sendes til tingretten som behandler saken. 

Dersom tiltalte blir domfelt, skal det utmåles en straff. Straffereaksjonen kan være fengsel, bot, samfunnsstraff, forvaring og rettighetstap. Mer informasjon om straffereaksjonene.

Hva kan ankes?

Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Både den domfelte og påtalemyndigheten kan anke. Fornærmede, pårørende og etterlatte har derimot ikke ankerett. Ankefristen er på to uker. Den som er fornærmet eller krenket ved en straffbar handling har imidlertid ikke rett til å anke straffesaken om han eller hun er misfornøyd med tingrettens dom. 

Anken kan gjelde

  • bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet 
  • straffeutmålingen 
  • saksbehandlingen 
  • lovanvendelsen

Hvis den tiltaltes anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, må dette presiseres. Dette innebærer at retten skal ta stiling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Da skal lagmannsretten vurdere alle sider av saken, dette kalles full ankebehandling. Hvis anken gjelder saksbehandlingen, skal du beskrive den feilen som du mener er gjort. Det er også en fordel om du forklarer hvorfor du mener at dommen er gal. Hvis det er kommet inn nye bevis i saken, bør også dette nevnes.

Ikke alle anker behandles

Lagmannsretten skal vurdere alle anker, men ikke alle anker fremmes til full ankebehandling i lagmannsretten, se straffeprosessloven § 32 (lenke til lovdata.no). Hvis lagmannsretten nekter å behandle anken, skal den gi en skriftlig beslutning hvor det skal fremgå hvorfor anken ikke ble tatt inn til full ankebehandling.

I saker som kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan anken vanligvis ikke nektes behandlet. I saker hvor påtalemyndighetens påstand var idømmelse av bot, inndragning eller tap av førerkort, og retten ikke avsa dom for annen straffereaksjon, er utgangspunktet at anken ikke fremmes. Likevel kan lagmannsretten samtykke til å behandle en slik sak når det er saklige grunner til det.

I andre saker kan anken avvises når lagmannsretten mener det er klart at den ikke vil føre frem. En anke fra påtalemyndigheten som ikke er til fordel for siktede kan avvises når retten mener at anken gjelder spørsmål av mindre betydning.

Hvem skriver anken?

Forsvareren din kan gi deg råd om du bør anke eller ikke, og kan hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til dette i domstolen, hos påtalemyndigheten eller en ansatt i fengselet. Ankeerklæringen må undertegnes av deg.

Full ankebehandling - meddommsrett

Hvis strafferammen i saken er inntil seks års fengsel, er lagmannsretten sammensatt som meddomsrett. Det vil si at tre fagdommere og fire meddommere utgjør retten. Meddommerne trekkes tilfeldig fra et utvalg, det samme som for lagrettemedlemmer. Det skal være to kvinner og to menn.

Full ankebehandling - lagrette/jurysak

I saker hvor strafferammen er seks års fengsel eller mer, skal skyldspørsmålet vanligvis avgjøres av lagretten (juryen). Lagretten består av ti personer og skal helst sammensettes med fem kvinner og fem menn. For hver sak trekkes medlemmene fra utvalget av lagrettemedlemmer. Domstolen innkaller alltid fjorten lagrettemedlemmer og to varamedlemmer. Tiltalte og påtalemyndigheten kan etter bestemte regler velge bort (skyte ut) inntil tre lagrettemedlemmer hver.

Begrenset ankebehandling

Hvis lagmannsretten bare skal behandle straffeutmålingen i saker hvor strafferammen er fengsel i inntil seks år, avgjøres saken av tre fagdommere. Det skjer som regel etter muntlig forhandling. Når lagmannsretten skal behandle en anke over straffeutmålingen i saker der strafferammen er seks års fengsel eller mer, settes den med fire meddommere og tre fagdommere.

Hvis anken gjelder lovanvendelse eller saksbehandling (det vil si at lagmannsretten bare skal ta stilling til om tingretten har anvendt loven riktig, eller har begått feil i saksbehandlingen) settes retten bare med tre fagdommere.


Bevis, lov og strafferamme

Mer informasjon om kravet om lov for å kunne dømme og straffe, om domstolenes bevisvurdering og om strafferammer.