Meny
Konkurs.jpg

På disse sidene gis en oversikt over domstolenes behandling av konkurssaker mot privatpersoner eller selskaper.

Hva er konkurs?

Konkurs innebærer at du mister rådigheten over dine eiendeler, til fordel for kreditorene (de du skylder penger). Rådigheten overføres til et kreditorfellesskap, betegnet som konkursboet. 

Konkursboet vil foreta salg av eiendeler som kan selges med overskudd. Hvis konkursboet har midler igjen etter at omkostningene ved bobehandlingen er dekket, vil disse bli fordelt blant kreditorene. Dette gjøres gjennom såkalt utlodning. Vanligvis vil retten oppnevne en advokat som bostyrer. Bostyreren har ansvaret for den praktiske behandlingen av konkursboet.

Det er tingretten som bestemmer om noen skal erklæres konkurs. Både personer og firmaer som har varige betalingsproblemer, og hvor verdien av eiendelene ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden, kan erklæres konkurs. Dette formuleres gjerne slik at en må være insolvent for å bli slått konkurs.

Hvem kan begjære noen konkurs?

Kreditor, det vil si den som har penger til gode hos noen, kan levere inn en konkursbegjæring til tingretten. Det er en forutsetning at den manglende betalingen skyldes pengemangel. Det kan ikke skyldes manglende betalingsvilje eksempelvis på grunn av misnøye med hvordan et arbeidsoppdrag er utført. Hvis det siste er tilfellet, må kreditoren i stedet gå til vanlig sivil sak ved å bringe saken inn for forliksrådet eller domstolen. En person eller et firma som er insolvent, kan også begjære seg selv konkurs (kalles også å begjære oppbud).

Hvem betaler for konkursbehandlingen?

Den som begjærer noen konkurs, må stille sikkerhet for at omkostningene ved konkursbehandlingen blir dekket. Sikkerheten tilsvarer det maksimale beløp han kan bli ansvarlig for etter konkursloven. Omkostningene til bobehandlingen dekkes alltid først av konkursboets aktiva. Det er ikke uvanlig at ikke finnes aktiva, eller de ikke er tilstrekkelige til å dekke bobehandlingen. Da må den som har begjært noen konkurs, betale omkostningene. Dette ansvaret er (etter forskrift til konkursloven) begrenset til 50 ganger rettsgebyret (lenke til oversikt over gjeldende rettsgebyr)

Hvor leveres begjæringen?

Konkursbegjæringen skal være skriftlig. Hvis skyldneren (den som skylder pengene) er en privatperson, skal begjæringen leveres til tingretten der skyldneren bor. Oslo er ett unntak, her er det Oslo byfogdembete som behandler konkurssaker. Hvis skyldneren er et firma, skal begjæringen leveres til tingretten der virksomheten drives.

Hva skjer etter at domstolen har mottatt begjæringen?

Når domstolen har mottatt en konkursbegjæring, innkalles skyldneren til et rettsmøte, ledet av en tingrettsdommer. Også den som har begjært konkurs vil bli innkalt. Retten tar så stilling til om vilkårene for å åpne konkurs er oppfylt. Hvis skyldneren erklæres konkurs, oppnevner tingretten en bostyrer.
Bostyrer vil gi nærmere veiledning om hva det innebærer å gå konkurs, herunder hvilken oppfølgingsplikt man har ovenfor konkursboet. Skyldner har møteplikt etter innkalling fra bostyrer og i alle skiftesamlinger. 

Retten vil ta stilling til om det skal oppneves et kreditorutvalg og/eller en borevisor til å gjennomgå skyldnerens regnskaper. Dette gjøres som regel i første skiftesamling. Kreditorer som har interesse av å sitte i kreditorutvalget, bør snarest mulig kontakte bostyrer.

Hvor finner jeg reglene?

Lenke til konkursloven (lovdata.no).


 

Siden ble sist oppdatert: 26.06.2017, kl. 10:07