Meny
Domstollederne i lagmannsrettene og de største tingrettene avsier dom over juryordningen: Den er gått ut på dato og bør avvikles. At juryen ikke begrunner sine svar er hovedårsaken til at domstollederne har denne holdningen.

Domstollederne i lagmannsrettene og de største tingrettene avsier dom over juryordningen: Den er gått ut på dato og bør avvikles. At juryen ikke begrunner sine svar er hovedårsaken
til at domstollederne har denne holdningen.

Justisministeren antydet i DOmstoladministrasjonens magasin Rett på sak nr.4/05 at påstått eller idømt straff i første instans skal være grunnlaget for jurybehandling. Dette i stedet nåværende regler hvor strafferamme er det avgjørende.
Grensen kan, slik det står i Rett på sak nr.1/06, settes til for eksempel tre eller fire år.
Domstoladministrasjonen har beregnet at en slik innskjerping av juryordningen kan bety at antall jurysaker blir halvert. Dette vil også innebære betydelige økonomiske innsparinger.

Politisk flertall
Dette forslaget kan være en av mulige reformer som blir foreslått i proposisjonen om
lekdommernes plass i rettssystemet. Utgangspunktet for denne proposisjonen er
NOU’en ”Dømmes av likemenn?” fra 2002. Proposisjonen med mulige endringer av blant
annet juryordningen har latt vente på seg. I løpet av Odd Einar Dørums fire siste år i
statsrådstolen ble ikke arbeidet med denne proposisjonen prioritert. Den var nå ventet i
løpet av våren 2006, men Justisdepartementet opplyser at den først kan ventes til
høsten.

Forslaget har allerede vakt debatt. Jan Arild Ellingsen (Frp), nestleder i justiskomiteen,
sier til Rett på sak at han støtter forslaget om redusert bruk av jury, men tar forbehold om
partigruppens behandling av saken. Høyres justispolitiske talsperson, Elisabeth Aspaker,
sier dette i en kommentar:
– Høyre har i sitt stortingsvalgprogram for inneværende periode programfestet at vi vil
bevare legmannsprinsippet, men gjennomgå juryordningen med hensyn til sammensetning
av juryen og begrunnelse for juryens kjennelse. Jeg synes ikke det er naturlig å
kommentere enkeltforslag før regjeringen kommer med sitt endelige lovforslag og
forslagene kan vurderes i sammenheng. Kommentarene fra Fremskrittspartiet og
Høyre utelukker ikke at regjeringen kan få bred støtte i Stortinget for en reform av juryordningen.
Sentrumspartiene er tradisjonelt juryvennlige partier, noe som har røtter tilbake til Venstres innføring av ordningen i
1887.

Rett på sak stilte følgende spørsmål til førstelagmennene og sorenskriverne i de
største tingrettene:

”Er du enig i justisministerens utspill til endring av juryordningen?”

- Paradoks
Førstelagmann Arild O. Eidesen,
Hålogaland lagmannsrett
- Vel og bra, men det grunnleggende paradokset
vil bestå: I de alvorligste straffesakene
gis fortsatt ingen begrunnelse for bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet ved annen
gangs behandling.

- Rettssikkerhetsproblemer
Sorenskriver Sverre Martens,
Nord-Troms tingrett
Tiltalte vil ofte stå lavt på rangstigen, mens juryens medlemmer befinner seg blant samfunnets støtter. Overskriften "Dømmes av likemenn" er derfor i det hele tatt ikke treffende. Slik jeg ser det er det ikke tvilsomt at juryen i stor utstrekning dømmer på grunnlag av hvem de liker og ikke liker.
Jeg mener at juryordningen, i tillegg til å være en særdeles kostbar og tidkrevende
prosess, er beheftet med store rettssikkerhetsproblemer.
At juryen av og til frifinner på tvilsomt grunnlag er til å leve med. Men at den dømmer på tvilsomt og ikke etterprøvbart grunnlag er ikke tilsvarende greit.
Mitt syn er at ordningen bør oppheves.

- Riktig skritt
Førstelagmann Nils Erik Lie,
Borgarting lagmannsrett
Mitt overordnede syn har i mange år vært at juryordningen bør erstattes med en ordning
med stor meddomsrett, hvor fagdommerne sammen med et flertall av meddommere tar
standpunkt både til skyld- og straffespørsmål. Rettssikkerheten er best ivaretatt med
en slik ordning. Frykten for at fagdommerne da vil overkjøre meddommerne er ubegrunnet.
I påvente av en endelig avskaffelse av juryen er den reformen som foreslås nå,
utvilsomt et langt skritt i riktig retning.

- Egentlig vondt verre
Sorenskriver Helge Bjørnestad,
Stavanger tingrett
Juryordningen bør erstattes med stor meddomsrett.
Forslaget som nå er lansert er derfor et skritt i riktig retning. Men man skal
være oppmerksom på at den foreslåtte mellomløsning/overgangsordning egentlig
gjør vondt verre. Tenk situasjonen når du frifinnes i tingretten med en utførlig begrunnelse
for hvorfor bevisene ikke holdt. Så anker påtalemyndigheten og av juryen blir du så dømt bare med et
" Ja, med mer enn seks stemmer". Om man nå også skal reservere
juryordningen for bare de mest alvorlige sakene, gjør det bare vondt verre. Jo mer alvorlig saken er, jo verre må det være å bli dømt uten annen begrunnelse enn et "Ja".

- Bør ta skrittet helt ut
Sorenskriver Anne Austbø,
Asker og Bærum tingrett
- Jeg vil understreke at lekdommerne er og bør være i flertall også i ordninger uten jury.
Ordningen i tingrettene med en fagdommer og to lekdommere gir mulighet for dialog og samarbeid i alle spørsmål og gir mulighet for å ivareta både jussen og lekmannsskjønnet på en god måte. Dagens ordning er svært utilfredsstillende også sett fra en tingrettsdommers
ståsted: Etter en grundig dom i tingretten kan denne endres av juryen uten begrunnelse slik at vi ikke vet hva de har lagt vekt på. Stor meddomsrett med tre fagdommere og fire lekdommere er derfor å foretrekke også i lagmannsretten. Forslaget som nå er brakt inn i debatten er et skritt i riktig retning,
men skrittet bør tas helt ut.

- Uholdbart uten begrunnelse
Førstelagmann Rune Fjeld,
Gulating lagmannsrett
- Fra min erfaring med lagrettesaker har jeg av flere grunner kommet til at juryordningen
bør erstattes med en ordning med stor meddomsrett. Hovedbegrunnelsen for meg er todelt: Det er uholdbart at det ikke gis begrunnelse for dommene, både når det avsies frifinnende dommer og fellende dommer.
I første tilfelle er det f.eks i voldtektssaker uholdbart for fornærmede å ikke vite hvorfor lagretten har frifunnet, særlig i de tilfeller hvor tingretten har domfelt. Og tilsvarende vil det være for tiltalte når det avsies fellende dommer, særlig i de tilfeller hvor tingretten har frifunnet etter en grundig begrunnelse.
For det annet er det i dag ikke sammenheng i prosessystemet, hva angår de straffer som blir utmålte i lagrettesaker og i meddomsrettssaker. Strafferammene som styrende for valg av prosessmåte, er uhensiktsmessig. I forhold til det siste, er endringsforslagene positive. Dersom endringene bli gjennomført, vil det uholdbare ved lagretteordningen bli enda mer spisset: kun i de alvorligste sakene
blir det ikke gitt begrunnelse.

- Juryordninga kviler på symbolverdiar
Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen,
Agder lagmannsrett
- Mitt syn er kort og godt at juryordninga heilt bør avskaffast, og avløysast av ein meddomsrett
der lekdomarane er i fleirtal – som i andre bevisankesaker for lagmannsretten.
Omsynet til rettstryggleiken talar med tyngd for at avgjerda av skuldspørsmålet i ei straffesak skal grunngjevast. Eit samarbeid mellom lekdomarar og fagdomarar på alle steg av prosessen gjev den beste garantien for rette avgjerder. Toinstansreforma – som har plassert juryen i ankeinstansen – har forsterka
innvendingane mot ordninga. Argumenta for juryordninga kviler på symbolverdiar i tilknyting til demokratiseringa av det norske samfunnet på 1800-talet,
og ikkje på ei vurdering ut frå samfunnstilhøva i dag. Alle avgrensingar av juryordninga vil vere eit steg i rett lei.

- Svekker tilliten
Sorenskriver Geir Engebretsen,
Oslo tingrett
- Jeg mener motforestillingene mot dagens juryordning er så tungtveiende at den bør oppheves. I dag får man en utførlig begrunnelse for domsresultatet i tingretten, mens man i ankeomgangen får avgjort skyldspørsmålet med et ja eller nei fra juryen, uten noen form for begrunnelse. Dette bidrar etter
min vurdering til å svekke tilliten til domstolene i dagens samfunn.
Med lekdommere i flertall i en stor meddomsrett, vil muligheten for dialog og diskusjon være god. Jeg er ikke tvil om at lekmannspåvirkningen i straffesaksbehandlingen kan ivaretas på denne måten også i
lagmannsretten, slik det har blitt gjort i svært mange år i tingrettene.

-
Ikke betryggende
Kst. førstelagmann Olaf Jakhelln,
Frostating lagmannsrett
- Juryordningen er ikke betryggende. I sin tid valgte lovgiver å flytte saker med spørsmål
om uaktsomt bildrap fra lagmannsrett til by- og herredsrett fordi det i lang tid hadde vist
seg nesten umulig å få en jury med på fellelse i slike saker. I våre dager er det også svært utilfredsstillende at straffeskylden avgjøres uten begrunnelse i alvorlige saker. Det aktuelle spørsmål er om jurysakene skal begrenses slik at ordningen forbeholdes saker med straffepåstand og/eller tingrettsdom på tre-fire års fengsel. Jeg er enig i forslaget. Grensen bør settes ved fire år. Det store,
vanskelig håndterbare og meget kostbare juryapparatet blir da reservert for saker med et så stort alvor at omkostningenes størrelse tross alt kan tillegges mindre vekt.
 
- Meddomsrett er bedre

Sorenskriver Laila Ingebrigtsen,
Drammen tingrett
- Stor meddomsrett er bedre enn dagens juryordning. Dagens ordning er utilfredsstillende
for alle parter i og med at man ikke kjenner begrunnelsen for avgjørelsen av skyldspørsmålet.
Jeg tror heller ikke at lekdommerne vil bli overkjørt i en stor meddomsrett, hvor lekdommerne er i flertall. Erfaringen fra tingretten viser at de aller fleste gir klart uttrykk for sine meninger og er aktive i diskusjonen, selv om de ofte ber om en forklaring på jussen.
Forslaget er et skritt i riktig retning, men man burde ikke stoppe der. Juryordningen er
kostbar, tidkrevende og lite betryggende, det er ingen grunn til å opprettholde den.
 
- Politisk omvei
Sorenskriver Bernt Bahr,
Nedre Romerike tingrett
- De beste grunner taler for å avvikle juryordningen. Jeg synes kanskje det nevnte forslaget til
endring er en noe pussig vei å gå, i stedet for full avskaffelse, men den representerer kanskje en politisk nødvendig omvei ?

- Historisk anomali
Sorenskriver Øyvind Smukkestad,
Trondheim tingrett
- Jeg synes for så vidt at det er veldig vanskelig å svare kort på dette spørsmålet.
Mitt svar er derfor tja.Under enhver omstendighet er det slik at en eventuell juryavgjørelse burde finne sted i førsteinstansdomstolene. Vår ordning er en historisk anomali. Det danske rettspleierådet
kom til tilsvarende konklusjon for noen år siden, og det er nå fremmet forslag til det
danske Folketinget om å gjennomføre dette som en del av den store rettsreformen i
Danmark. Dagbladet ga også uttrykk for dette på lederplass for et par år siden.

Siden ble sist oppdatert: 12.01.2007, kl. 09:57