Meny
Den norske Dommerforening har utgitt en mediehåndbok. Håndboken omhandler regelverket for offentlighet i rettspleien, og gir anbefalinger til dommerne i kontakten med mediene.


Det er et utvalg i regi av Dommerforeningen som gir ut mediehåndboken til bruk ved norske domstoler. Håndboken går igjennom regelverket for offentlighet i rettspleien, og gir anbefalinger og råd til dommerne. Utvalgets hovedsynspunkt er at dommerne bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene.

Blant flere  anbefalinger i håndboken er at utvalget er positiv til TV-opptak av rettssaker.

-Vi ser ingen grunn til å reversere denne utviklingen, sier lagdommer Nils Asbjørn Engstad, som har ledet utvalget.

Han viser til at det i de siste årene er blitt gitt flere tillatelser til  TV-overføring av rettssaker, og at det ikke har vært  særlige negative erfaringer med det. Utvalget stiller seg positiv til overføring både av straffesaker og sivile saker. I straffesaker anbefales filming bare av de profesjonelle aktørene, men dette inkluderer også i noen grad sakkyndige. Hittil er ikke sakkyndiges vurderinger blitt overført på TV. Utvalget mener at sivile saker kan, der partene er profesjonelle eller offentlige aktører, og der det ikke er personvernhensyn involvert,  overføres i sin  helhet på TV.

Som bakgrunn  for vurderingene om opptak av lyd og bilde  har utvalget gjennomført en undersøkelse om praksis ved norske domstoler, og en gjennomgang av utviklingen internasjonalt.

Synlighet

Utvalget mener at dommerne bør bli mer synlige i samfunnsdebatten og den rettspolitiske debatten.

-Denne arenaen er i dag dominert av andre aktører, blant annet advokater, politikere og universitetsansatte. Vi mener at det er behov for at dommerne i større grad deltar i offentlig debatt, og at dette også vil ha betydning for domstolenes tillit i samfunnet, sier Engstad.

Han viser til at det i Sverige har vært et økende press mot domstolene og dommere, og at svenske dommere har etablert en egen gruppe som skal svare mediene på vegne av svenske dommere. Utvalget anbefaler en slik løsning også i Norge.

-Vi anbefaler at Dommerforeningen nedsetter en permanent mediegruppe. Denne gruppen kan både kommentere mer generelle spørsmål og gi svar på spørsmål vedrørende en konkret sak. Vi mener at dommerne best kan gå inn i slike spørsmål, og tror en økende aktivitet fra dommerne på dette feltet kan gi større tillit til domstolenes avgjørelser, sier Nils Asbjørn Engstad.

Han sier at det ikke har vært en tradisjon for å kommentere avgjørelser i Norge, men at dommerne nå bør ha mot til å være mer aktive på dette området.

Utvalget går også inn for nyansering av den tradisjonelle oppfatningen om at dommere ikke skal kommentere egne avgjørelser.  Den enkelte dommer bør kunne  korrigere misforståelser, og gi ledsagende forklaringer og orientering om hva dommen går ut på. Dommeren bør imidlertid utvise varsomhet slik at uttalelsen ikke kan oppfattes som en tilleggsbegrunnelse eller skape misforståelser om avgjørelsens innhold.

Regelverket

Håndboken går igjennom regelverket om offentlighet i rettspleien slik det foreligger, hvordan det skal forståes og gir anbefalinger og råd til bruk i den praktiske dommerhverdag. Utvalget foreslår derimot ingen endringer av regelverket.

-Min oppfatning er at regelverket er komplisert, og at det er behov for en gjennomgang av det. Vår oppgave har imidlertid i denne omgang vært å gi dommerne et praktisk verktøy som kan brukes i det daglige dommerarbeid, sier Engstad.

Utvalget

Dommerforeningens styre nedsatte medieutvalget i juni 2005, og utvalgets innstilling ble avgitt i mai 2006. Utvalget har bestått av lagdommer Nils Asbjørn Engstad (Hålogaland), tingrettsdommer Tor Langbach (Trondheim), lagdommer Arne Henriksen (Gulating), tingrettsdommer Elizabeth Baumann (Stavanger), lagdommer Vibecke Groth (Borgarting), tingrettsdommer Torjus Gard (Oslo) og tingrettsdommer Tine Kari Nordengen (Oslo).

Håndboken er sendt til samtlige domstoler.