Meny

Fornærmedeutvalget avga sin utredning til justisministeren i begynnelsen av mai. Utvalgets mandat har vært å foreslå endringer som skal styrke ofrene og de pårørendes stilling i straffesaker. I neste nummer av domstolmagasinet Rett på sak peker tingrettsdommer Ingrid Stigum på en rekke konsekvenser for dommere og domstolene dersom de foreslåtte lovendringene vedtas.

Fornærmedeutvalget avga sin utredning til justisministeren i begynnelsen av mai. Utvalgets mandat har vært å foreslå endringer som skal styrke ofrene og de pårørendes stilling i straffesaker.
I neste nummer av domstolmagasinet Rett på sak peker tingrettsdommer Ingrid Stigum på en rekke konsekvenser for dommere og domstolene dersom de foreslåtte lovendringene vedtas.
– Nye fristregler for berammelse av hovedforhandling hvor fornærmede er under 18 år og saken gjelder en alvorlig integritetskrenkelse. I dag har vi slik frist når siktede er under 18 år.
– Det foreslås at grensen for dommeravhør økes til 16 år, og at fristen for avhør settes til en uke fra anmeldelsen. Det foreslås også at straffeprosessloven § 122 – om fritak for vitneplikt når siktede er nærstående – ikke skal få anvendelse på barn under 12 år. De foreslåtte regler om dommeravhør vil nok skape praktiske problemer for domstolene fordi man vil få flere ressurskrevende dommeravhør og fristen blir meget kort. Her må etter min mening hensynet til barna gis forrang, og domstolene må kunne takle de problemer dette fører med seg.
– Det skal oppnevnes bistandsadvokat i flere besøksforbudssaker fordi man etter forslaget vil ha krav på bistandsadvokat i saker om vold i nære relasjoner. Den forbudet retter seg mot, vil da også ha krav på forsvarer.
– Dommere vil få et større ansvar for å avklare spørsmål av betydning for fornærmede forut for hovedforhandlingen, eksempelvis om saken skal gå for lukkede dører og om tiltalte skal utvises under fornærmedes forklaring.
– Fornærmede i de alvorlige sakene og etterlatte skal gis rett til godtgjøring etter vitnegodtgjørelsesloven for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen, og skal også få større mulighet til å få dekket utgifter til ledsager.
– Fornærmede skal ha rett til å være til stede under hovedforhandlingen og skal forklare seg før tiltalte. Bistandsadvokaten vil få en mer aktiv rolle under hovedforhandlingen gjennom adgangen til å stille spørsmål til vitner og tiltalte. Fornærmede vil få adgang til å kommentere bevisførselen og komme med en sluttreplikk i de alvorlige sakene.
Fornærmede vil i de alvorlige sakene også få anledning til å komme med et "victim impact-statement" – en sammenhengende redegjørelse for hvordan fornærmede har opplevd lovbruddet. For dommerne innebærer de nye reglene at betydningen av styring av prosessen blir enda mer sentrale for å unngå at det hele flyter ut. Stigum presiserer likevel at de nye rettighetene som er gitt bistandsadvokaten, skal være subsidiære i den forstand at det fortsatt er aktor og ikke bistandsadvokaten som har ansvaret for
bevisføringen.
– Domstolen vil få ansvaret for å meddele dommen til alle fornærmede via bistandsadvokaten i de alvorlige sakene, og til alle fornærmede som har fremmet krav om erstatning.
– I de alvorlige sakene som avgjøres som tilståelsessak, vil fornærmede få rett til å fremme erstatningskrav etter straffeprosessloven § 3 med fulle partsrettigheter. Beviskravet skal være tilsvarende det beviskrav som gjelder når slike krav fremmes i meddomsrett. Siktede vil i disse sakene ha rett til forsvarer.
Dr. juris Anne Robberstad utredning “Kontradiksjon og verdighet” fra 2002 er et sentralt bidrag til diskusjonene rundt fornærmedes rettigheter her til lands. Hvilke forslag fra denne utredingen har utvalget ikke fulgt opp?
– Innstillingen fra Anne Robberstad, som er et banebrytende arbeid, går mye lengre enn utvalgets forslag. Hun foreslår at alle fornærmede bør gis adgang til å få full status som part, uavhengig av sakens alvor. Vi har ikke tatt skrittet fullt ut. Vi gir imidlertid fornærmede en rekke rettigheter som følger av partsstatus og går i noen henseende også lengre. Vi har også særlig konsentrert oss om de alvorlige krenkelsene. Bakgrunnen for at vi ikke slutter oss fullt ut til Robberstad er mer av prinsipiell karakter. Etter vår oppfatning bør det fremdeles være det offentlige ved påtalemyndigheten som har det fulle og
hele ansvar for straffekravet.

Hvordan og hvorfor utvides ordningen med bistandsadvokat?
Vi utvider bistandsadvokatordningen til flere sakstyper. Det gjelder blant annet menneskehandelsakene, saker som gjelder kjønnslemlestelse og saker og vold i nære relasjoner, samt i flere saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Vi foreslår også en mer generelt utformet bestemmelse om rett til bistandsadvokat dersom det foreligger særlige forhold. Listen kunne nok ha vært lengre, men man er nødt til å foreta en prioritering og veie behovet opp mot andre hensyn.

Hva er hensikten med å gi fornærmede særlige rettigheter?
Vi innfører en ny gruppe fornærmede i straffeprosessloven som vi kaller fornærmede med særlige rettigheter. Dette er de fornærmede som vi anser har vært utsatt for de groveste integritetskrenkelsene og som av denne grunn har rett til bistandsadvokat. Bakgrunnen for at denne gruppen ivaretas spesielt er at de har en særlig interesse i at saken blir oppklart, at de blir trodd og at den skyldige blir stilt til ansvar. For meg har det vært sentralt at fornærmede gis en større plass i hovedforhandlingen fordi fornærmedes tilstedeværelse, kombinert med blant annet en adgang til å stille spørsmål, kan bidra til at saken opplyses bedre. At saken er optimalt opplyst er av overordentlig betydning. Svenske og finske dommere har undret seg over hvordan norske dommere kan dømme i en sak hvor fornærmede ikke er gitt en aktiv rolle i prosessen og ikke har kunnet bidra til sakens opplysning. Dette er et tankekors!

Hvordan plasserer Norge seg i forhold til våre naboland?
– I forhold til regelverket i Sverige og Finland vil vi fremdeles ligge langt på etterskudd sett fra de fleste fornærmede og fornærmedeorganisasjoners ståsted. I motsetning til i disse landene innfører vi for eksempel ingen rett til å anke skyld og straffespørsmålet for de fornærmede. I forhold til våre øvrige naboland vil nok fornærmede få større rettigheter etter det nye regelverket.

Hva vil endringene innebære for siktede/tiltalte?
– For meg er det helt sentralt at man ikke beskjærer siktedes rettigheter, disse er helt grunnleggende for en rettsstat. Her som ofte ellers går det imidlertid et skille mellom siktedes berettigede og uberettigede interesser. Mange siktede kan være mindre interessert i at saken opplyses. Mange forsvarere har forstått at dette kan være viktig for klienten, og derfor stiller de få spørsmål. Dette er likevel ikke en interesse som er beskyttelsesverdig. De siktede må finne seg i at samfunnet bestreber seg på at straffesaker blir godt nok opplyst. Jeg kan forstå at siktede kan oppleve at fornærmede og bistandsadvokatens tilstedeværelse, sammen med aktor og på aktors side, gir ulikevekt. Dette blir for meg likevel ikke avgjørende. At forsvarere klager over å måtte forholde seg til to profesjonelle aktører har jeg ingen forståelse for. Dersom dette oppleves som vanskelig, bør man kanskje finne seg noe annet å gjøre. Svenske og finske forsvarere som vi snakket med, hadde ingen problemer med dette.

Tanker om rettsutviklingen på området i årene som kommer?
– Vi jurister er sosialisert inn i en tenkning som innebærer at fornærmede ikke har noen plass i straffeprosessen ut over å være en kilde til informasjon. Anne Robberstads utredning rokket ved denne tenkningen, den er nyskapende og modig. Høringsuttalelsene til hennes utredning viser til fulle vår noe ensrettede tankegang. De fleste juristene jeg har snakket med har stort sett hatt de samme innvendingene, argumenter som etter min mening går litt på "autopilot". Et eksempel er frykten for at hevntanken igjen skal bli rådende i vår straffeprosess. Jeg hadde delvis også selv de samme holdningene, men opplever at jeg har vunnet ny innsikt gjennom arbeidet i fornærmedeutvalget. Jeg tror også politisk sett det er umulig å ikke foreta endringer i dagens regelverk og praksis.
– Tenkningen rundt at fornærmede må ha en  rolle i prosessen og informeres om utviklingen i saker som berører dem sterkt, ser vi også i andre land og kulturer. Jeg synes vi har endt opp med et moderat forslag, kanskje kunne vi ha tatt et lengre skritt. Jeg har likevel vurdert at tiden ikke er moden for det i dag, men min spådom er at fornærmede etter hvert vil få en mer styrket plass i prosessen, både nasjonalt og internasjonalt. Det er uansett sterkt påkrevd med en holdningsendring i alle ledd i straffesakskjeden i forhold til å anerkjenne fornærmedes interesser og behov. Vi har sett på et lite fragment i dette – regelverket. Vel så viktig er aktørenes holdninger og ivaretakelse på det praktiske og mentale plan. Vi har fått rapporter som tilsier at vi ikke har vært flinke nok, og som viser en inkompetanse i alle ledd. Det er fryktelig ille når de fornærmede beskriver rettsprosessen som det "andre overgrepet". På den annen side har jeg lyst til å fremheve at mange fornærmede også har vært meget godt fornøyd med den behandling de har fått og følt seg vel ivaretatt.
Hele rapporten fra Fornærmedeutvalget finner du på departementets nettside

 

Siden ble sist oppdatert: 04.02.2011, kl. 10:24