Meny
Aldri har tiltroen til norske domstoler vært større. 79 prosent av befolkningen har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. Dette er en økning på åtte prosent fra høsten 2005. Dette viser en undersøkelse om tiltro til norske samfunnsinstitusjoner som MMI gjennomførte for dosmtolmagasinet Rett på sak i september. Undersøkelsen er gjennomført etter debatten i kjølvannet av ”Fritz Moen-saken”.

– Dette viser at domstolene har en sterk posisjon i samfunnet, som selv en så alvorlig sak som Fritz Moen-saken ikke rokker ved. Dette sier direktør Knut Sæther i Domstoladministrasjonen (DA) i en kommentar til undersøkelsen. Han viser til at i løpet av de siste ti årene har tiltroen til domstolene aldri vært så høy.
– – Dette kommer i tillegg til en omdømmeundersøkelse blant domstolenes brukere og ansatte som DA gjennomførte i vår, og som viste at 91 prosent av disse har stor tillit til domstolene. Det er svært gledelig at domstolene står så sterkt, både blant brukerne og i befolkningen som helhet, sier Sæther.
Sæther sier at Fritz Moen-saken er svært alvorlig, og at rettsvesen, politi og påtalemyndighet må lære av denne saken.
– Samfunnet må gjøre alt for å unngå at uskyldige blir dømt, og alle deler av justissektoren som har behandlet denne saken har et ansvar for å forsøke å finne ut hva som gikk galt, sier han.
Gode domstoler
Knut Sæther sier at selv om Moen-saken viser at det kan begås alvorlige feil også i det norske rettsvesenet, gjøres det hver dag et solid og skikkelig arbeid i norske domstoler.
– Jeg tror dette er årsaken til den høye tiltroen som domstolene har. Den mest medieomtalte saken i nyere tid er jo NOKAS-saken, som nå er inne i sin andre runde. Den massive mediedekningen, både av tingretts- og lagmannsrettsbehandlingen, viser at norske domstoler klarer å avvikle vanskelige saker på en ryddig og ordentlig måte. Dette skaper tillit, sier Knut Sæther.
Første og andre statsmakt
Den første og andre statsmakt har betydelig lavere tiltro i befolkningen enn domstolene. Ifølge undersøkelsen er det 60 prosent av befolkningen som har svært stor/ganske stor tiltro til Stortinget, mens tilsvarende tall for Regjeringen er 47 prosent. Siden forrige undersøkelse har spesielt tiltroen til Regjeringen blitt klart redusert.

Tiltroen til domstolene øker med stigende inntekt og utdanningsnivå. Undersøkelsen viser at 88 prosent av de spurte med universitetsutdanning har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. På samme nivå ligger de med en husstandsinntekt på over 500 000.
Det er ikke store variasjoner i tiltroen til domstolene på bakgrunn av politisk preferanse.
Unntaket er Fremskrittspartiets velgere. Av disse er det 9 prosent som har ingen tiltro til domstolene, mens 21 prosent har liten tiltro.
Videre viser undersøkelsen at menn i større grad enn kvinner ”ja” på spørsmålet om de har svært stor tiltro til domstolene.

Undersøkelsen ble gjennomført av MMI i perioden 26.–29. september 2006 på oppdrag fra Rett på sak. 1003 personer over 15 år ble telefonintervjuet. Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4 – 3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større. I sammenligningen med tidligere undersøkelser må det tas hensyn til at det i denne undersøkelsen er blitt spurt om tiltroen til kun fire samfunnsinstitusjoner.

Siden ble sist oppdatert: 12.01.2007, kl. 09:57