Meny
-En regjeringsoppnevnt granskingskommisjon skal i utgangspunktet granske de personer og etater som er regjeringens ansvar. Dette gjelder politiet og påtalemyndigheten. Det er ikke uproblematisk at en slik kommisjon skal granske domstolene. Dette sier tingrettsdommer Tor Langbach i en kommentar til regjeringens gransking av ”Fritz Moen-saken”.

Langbach viser til at også Justisdepartementet er opptatt av at det er uklart hvilke grenser som skal gjelde i forhold til å granske domstolene:

- I pressemeldingen fra Justisdepartementet heter det: ”Gransking av uavhengige domstoler av et regjeringsoppnevnt utvalg reiser konstitusjonelle spørsmål som Justisdepartementet snarest skal avklare og komme med tilleggsmandat på dette punktet”.  Mandatet med hensyn til kommisjonens forhold til gransking av domstolenes avgjørelser er derfor foreløpig åpent, sier Langbach.

Langbach sier at bakgrunnen for dette er maktfordelingsprinsippet som følger av Grunnloven, hvoretter domstolene ikke er underlagt storting eller regjering. I den grad domstolene styres derfra, er det gjennom lovgivning, utnevnelser og budsjett. 

-En regjeringsoppnevnt granskingskommisjon skal i utgangspunkt granske de personer og etater som ligger under regjeringens ansvar, altså politiet og påtalemyndigheten. Granskingen omfatter heller ikke pressens rolle, som jo også er et interessant tema i denne sammenheng.

- Grunnloven setter et forbud mot innblanding fra de andre statsmaktene i domstolenes konkrete avgjørelser. Dette var oppe i forbindelse med granskingen av Lilandsaken, hvor det ble besluttet at granskingen ikke skulle rette seg mot domstolenes behandling av straffesaken mot Liland. Saksordfører i Stortinget uttalte under stortingsdebatten følgende:

”Det er neppe direkte i strid med Grunnloven å granske noen sider ved domstolenes rolle, men det vil harmonerer dårlig med Grunnlovens prinsipp om uavhengighet om Stortinget skulle gi en granskingskommisjon i mandat å vurdere om retten har truffet riktige avgjørelser, og om retten i tilstrekkelig grad har våket over sakens opplysning – jf. straffeprosessloven § 294. På samme måte stiller det seg trolig for andre prosessuelle avgjørelser domstolen har truffet av en viss betydning for sakens realitet.”

-Det er altså en hevdvunnen oppfatning, som til nå har vært lagt til grunn av regjering og Storting, at det går en konstitusjonell grense her. Men grensen her er ikke helt klar – og det er dette Justisdepartementet nå skal se nærmere på. Prinsipielt er det viktig at grensene mellom domstolene og de andre statsmaktene er så klare som mulig, og at de etterleves i konkrete sammenhenger, sier Tor Langbach.

 


 

Siden ble sist oppdatert: 12.01.2007, kl. 09:57