Når tilsidesatte lagretteavgjørelser behandles av meddomsrett er det ikke et skarpt skille mellom fagdommere og meddommere. Det viser en ny undersøkelse fra Domstoladministrasjonen som beskrives i domstolmagasinet Rett på sak.

Undersøkelsen viser også at ny behandling i meddomsrett oftest ender med domfellelse i disse tilfellene.
Tallene fra lagmannsrettene viser at det i 2005 og 2006 ble satt til side 21 jurykjennelser. Av disse kom seks som følge av en fellende kjennelse. Det var fire narkotikasaker og en volds- og sedelighetssak. Lagretten frifant tiltalte i 15 saker, som fordelte seg på en voldssak, fem narkotikasaker og ni sedelighetssaker.
– Vi har ikke full oversikt over sakstyper i lagrettesakene, men det synes klart at andelen av sedelighetssaker er høy, sier Tor Langbach, seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen.

Meddomsrett
Av de seks sakene hvor juryens svar ble tilsidesatt etter en fellende dom ble en sak henlagt, i tre tilfeller ble tiltalte dømt. Det foreligger ikke godt nok materiale fra de to siste sakene. I de 15 sakene hvor juryens frifinnende kjennelse var satt til side, ble tiltalte ved den nye behandlingen i meddomsrett frifunnet i to tilfeller og dømt i de 13 andre.

Stor spredning
Undersøkelsen viser hvordan stemmetallene fordelte seg i tretten av de tjue sakene som kom opp til ny behandling. Det var enstemmighet i sju saker, mens det oppsto dissens om skyldspørsmålet når det gjaldt seks tiltalte. I de seks dissenssakene var det stor spredning blant fag- og meddommere. I bare ett tilfelle var de fire meddommerne enige i skyldspørsmålet mot de tre fagdommerne, og meddommerne stemte da for domfellelse.

– Tallene viser at i de fleste tilfeller hvor en person frifinnes av juryen blir vedkommende i neste runde dømt i meddomsrett. Det er likevel viktig å ha med seg at bevisførselen ved ny behandling kan ha vært annerledes. Det kan for eksempel ha kommet til nye bevis, eller vitneforklaringer kan ha framstått på en annen måte, sier Tor Langbach.

Ord mot ord
– Relativt mange av sakene er sedelighetssaker, altså saker med en konkret fornærmet. Gjennomgang av de etterfølgende dommene viser at det i sedelighetssakene i stor grad er snakk om ”ord-mot-ord”-saker, hvor tiltalte var domfelt i tingretten, sier Tor Langbach.
I kjølvannet av Nokas-saken har det vært hevdet at fagdommere lett kan overkjøre meddommere i en meddomsrett.
– Undersøkelsen underbygger ikke denne antakelsen. Antallet dissensavgjørelser viser at uenighet aksepteres. Andelen dissensavgjørelser generelt i lagmannsrettene er ikke kjent, men en dissensandel på nærmere 50 prosent må anses som høy. Dette indikerer også at dette er saker der det har vært bevistvil.
Det er like vanlig at meddommere og fagdommere er uenige seg imellom, som at skillet går mellom de to dommerkategoriene, sier Tor Langbach.

Mildere meddommere?
Rett på sak har tidligere presentert undersøkelser som tilbakeviser påstander i offentligheten om at meddommere er mildere enn fagdommere. Denne undersøkelsen bekrefter tidligere funn.

Fagdommerne ikke strengere
– Det har vært hevdet at fagdommere tar lettere på bevistvilen enn meddommere, og derfor dømmer strengere. Ser man i hvilken retning fag- og meddommerne har stemt i disse dissenssakene avkreftes dette. I sum stemte 8 fagdommere og 9 meddommere til gunst for tiltalte, mens 10 fagdommere og 15 meddommere stemte til skade for tiltalte. Selv om dette er et begrenset materiale, ser vi en tendens til at en relativt sett større andel meddommere enn fagdommere voterte til skade for tiltalte ved ny behandling, sier Tor Langbach.